JEEP II – utredning og evaluering av reaktorens nytteverdi

Publisert: 16. august 2019

Forskningsreaktoren JEEP II på Kjeller. Foto Mona L. Ramstad.

Ny rapport slår fast at forskningen ved atomreaktoren JEEP II på Kjeller har hatt stor nytteverdi både nasjonalt og internasjonalt.

Vi er stolte og glade for denne uavhengige evalueringen, sier avdelingsleder Bjørn Hauback. Han leder forskningsavdelingen Nøytron, som er det sentrale forskningsmiljøet som har utført forskningen med utgangspunkt i reaktoren og instrumentparken i reaktoren.

En stolt gjeng ved IFE fikk presentert resultatene fra Oxford Research sin gjennomgang og analyse av den samfunns- og forskningsmessige nytteverdien av reaktoren JEEP II. – Det har vært spennende å bli kjent med et forskningsmiljø som har hatt så stor betydning nasjonalt og internasjonalt, sa Elisabet S. Hauge under sin presentasjon av rapporten for IFE på Kjeller. Fra venstre: Bjørn Hauback, avdelingsleder Nøytron, Arve Holt, sektordirektør Materialer- og prosessteknologi, Elisabet S. Hauge, prosjektleder og sjefsanalytiker Oxford Research AS og Ole Reistad, reaktorsjef JEEP II. Foto: Mona L. Ramstad.

Noen konklusjoner fra rapporten:

  • Nøytronspredning er en unik forskningsmetode som pr. i dag ikke kan erstattes med andre metoder.
  • Det er spesielt innenfor materialforskning og materialkarakterisering at JEEP II har vært sentralt.
  • Metoden er nyttig for å se lette grunnstoff og er en ikke-destruktiv metode i materialforskning.
  • Forskningsmiljøet tilknyttet JEEP II er anerkjent internasjonalt og er en viktig gruppe forskere for IFE miljøet.
  • Miljøet er lite, men med et stort nedslagsfelt.

Vår vurdering er at den forsknings- og samfunnsmessige verdien av forskningen langt overgår kostnadene ved drift av reaktoren, sier Elisabet S. Hauge, sjefsanalytiker og prosjektleder ved Oxford Research AS.

Les rapporten i sin helhet her (pdf)

JEEP II har hatt en årlig utgift på 30-35 millioner. Det er ikke mulig å tallfeste nyttegevinstene, eller å isolere den økonomiske effekten av forskningen, slår rapporten fast. Dette inkluderer ikke økte kostnader til sikkerhet, sikring og avfallskostnader, noe som ville ført til ca. en dobling av driftskostnadene fremover.

Mye av forskningen er grunnforskning og langsiktig av natur, og de konkrete resultatene og innovasjonene viser seg gjerne mange tiår etter forskningen er utført.

«Den økonomiske avkastningen fra forskningsresultater kommer lenge etter at forskningen er avsluttet, gjerne med en 20-30 års tidsforskyvning. For eksempel ble det vitenskapelige fundamentet for laserteknologi utviklet av Einstein i 1916, men den kommersielle anvendelsen først kom på 1960-tallet.» (side 52)

Veien videre

Konklusjonene i rapporten peker på at forskningsmiljøet knyttet til reaktoren nå står i fare for å forsvinne hvis ikke planer for videreføringen blir klare raskt. Blant annet er det sentrale instrumenter inne i reaktoren som inngår i den nasjonale forskningsinfrastrukturen for materialforskning; NcNeutron, som anbefales flyttet til en annen nøytronkilde.

«Det er evaluators vurdering at med avviklingen av JEEP II, mister Norge en viktig del av infrastruktur for forskning. Det gjør at man nå står i fare for at et viktig forsknings- og kompetanse-miljø forvitrer. Evaluator vurderer at denne utviklingen gjør at Norge står i fare for å ikke kunne opptre eller være tilstede på arenaer der store gjennombrudd i samfunnsutviklingen kommer innenfor områder som nye energikilder, hydrogenlagring, radiofarmasi, magnetisme og så videre.»

Konklusjonene og anbefalingene videre fra Oxford Research AS for å sikre kompetansemiljøet beskrives i to trinn.

  1. På kort sikt: Sikre at kompetansemiljøet ikke forvitrer ved IFE og inngå forpliktende samarbeidsavtaler med andre reaktorer/nøytronkilder. Dette innebærer å flytte instrumentparken NcNeutron som nå står i JEEP II.
  2. På lengre sikt: Utrede muligheten for å etablere en lineærakselerator.

Også IFEs administrerende direktør Nils Morten Huseby imøteser rapporten og anbefalingene den kommer med.

Denne rapporten beskriver godt det unike forskningsmiljøet som IFE har bygget opp gjennom 70-års nøytronforskning, og den store nasjonale og ikke minst internasjonale betydning denne forskningen har hatt, kommenterer han.

Nå må vi se fremover og finne gode løsninger så vi kan bevare kunnskapen og den norske infrastrukturen, og sikre at dette unike kompetansemiljøet ikke forvitrer, slår han fast.

Kunnskap om nøytroner og nøytronspreding vil ikke minst være viktig for å sikre at Norge skal få utbytte av forskningsanlegget ESS i Lund, som vil være klar til bruk fra rundt 2025. IFE har gjennom ulike prosjekter bidratt med utvikling av instrumenter og kontrollrom ved ESS-anlegget, og står via Forskningsrådet for en stor andel av Norges in-kind bidrag inn i denne gigantiske europeiske forskningssatsningen. ESS vil bli en av verdens kraftigste nøytronkilder og senter for europeisk forskning innen materialer, nye medisiner og mer når det står ferdig i 2025.

Se også omtale i Romerikes Blad fra 14. august (pdf)

Om rapporten

  • Rapporten er utført av Oxford Research AS på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet og Norges forskningsråd. Den ble presentert for IFEs ansatte og oppdragsgiverne 12. august.
  • Formålet med utredningen og evalueringen er å utarbeide en oversikt over forskning med tilknytning til JEEP II og vurdere JEEP IIs betydning for forsknings-, kunnskaps- og næringsutvikling.
  • Prosjektperioden er fra februar 2019 til juni 2019.
  • Rapporten slår fast at forskningen ved atomreaktoren JEEP II på Kjeller har hatt stor nytteverdi både nasjonalt og internasjonalt.
  • Rapporten gir klare anbefalinger om tiltak for å hindre at IFEs kunnskapsmiljø innen Nøytronforskning forvitrer.