Sommerjobb eller masteroppgave på IFE?

Ingrid Akselsen, 30 år

Studerer interaksjonsdesign ved UiO.

Sommerstudent ved Business Development hos IFE kjernekraft i Halden

Da jeg startet som sommerstudent ved IFE i Halden, visste jeg lite om hvordan man planlegger transport av radioaktivt materiale. Gjennom sommeren har jeg vært en del av en gruppe på fem studenter fra ulike studieretninger som jobbet sammen om å planlegge en transport fra Svinesund til Kjeller.

Noe av det mest spennende med sommerjobben har vært å samarbeide med studenter fra andre fagområder. Jeg har fått innsikt i hvordan ingeniører og studenter innen samfunnssikkerhet jobber, og blant annet lært mer om risikoanalyser. Det har også vært lærerikt å se hvordan ulike faglige perspektiver kan bidra til å løse samme oppgave.

Gjennom sommeren har jeg fått brukt teorier og metoder fra studiet mitt i praksis. Designprosessen og prinsippene jeg har lært på universitetet ble konkrete verktøy i en ekte arbeidsoppgave. Samtidig har jeg fått videreutviklet ferdighetene mine i Figma.

Det mest lærerike har vært å utforske hvordan man kommuniserer kunnskap fra sitt eget fagfelt til mennesker med en annen fagbakgrunn. Det er en ferdighet jeg kommer til å ha nytte av videre i arbeidslivet.

Ingrid Akselsen

Sommerstudent

Sommerjobben har også gjort meg enda mer interessert i forskning som arbeidsfelt. Jeg har fått utfordre meg selv, opplevd mestring og blitt tatt veldig godt imot i et inkluderende arbeidsmiljø.

Og sommerens mest nerdete opplevelse? Å oppdage at kaffemaskinen blir overvåket av det samme programmet som brukes til å overvåke kjernekraftreaktorer.

Oda Gundersen, 24 år

Studerer nukleær- og miljøvitenskap ved NMBU.

Sommerstudent ved Strålevern hos IFE NUK

Da jeg søkte sommerjobb hos IFE, var det først og fremst fordi jeg visste at jeg ville få brukt kompetansen min i praksis. Etter å ha vært sommerstudent her også i fjor, var det ekstra motiverende å komme tilbake og fortsette arbeidet med prosjekter jeg allerede hadde blitt kjent med.

I sommer har jeg jobbet i faggruppen for ytre miljø ved IFE NUK på Kjeller. Enkelt forklart har vi jobbet med å kartlegge radioaktiv forurensning i bakken som stammer fra historisk forskning knyttet til atomreaktorene på området. Arbeidet er en viktig del av forberedelsene til den fremtidige dekommisjoneringen, slik at man kan fjerne forurenset materiale og samtidig bevare mest mulig av den rene grunnen.

En stor del av jobben handler om å planlegge prøvetaking og analysere jordprøver. Gjennom sommeren har jeg hatt ansvar for målinger på gamma-detektor for å avgjøre om materialer skal klassifiseres som radioaktivt avfall eller ikke. Jeg har også fått være med på deklarering av radioaktivt avfall, noe som ga et godt innblikk i de mange prosessene og kravene som ligger bak arbeidet..

Det er utrolig mye man kan lære av å jobbe med mennesker som har en annen utdanningsbakgrunn enn deg selv. Man kan lett bli blendet av sitt eget perspektiv, og da er det veldig interessant å få inn andre synsvinkler og tanker

Oda Gundersen

Sommerstudent

Sommerjobben har også gitt meg verdifull innsikt i hvordan forskning og store prosjekter fungerer i praksis. Det som kanskje har overrasket meg mest, er hvor mye koordinering, dokumentasjon og regelverk som ligger bak det faglige arbeidet. God informasjonsflyt og samarbeid er avgjørende for å lykkes.

Etter sommeren sitter jeg igjen med mye praktisk erfaring, ny kunnskap og enda større motivasjon for å jobbe videre med dekommisjonering. Samtidig har jeg fått oppleve et arbeidsmiljø hvor det er lett å føle seg inkludert. Daglige quizrunder, faglige diskusjoner, kakefeiringer og eksperimentering med ulike slush-smaker har bidratt til en sommer jeg sent vil glemme.

Og sommerens mest nerdete prosjekt? Et lite detektivarbeid om definisjonen av «atomsubstans» i atomenergiloven sammen med en juridisk rådgiver.

Når det gjelder den mest undervurderte ferdigheten en sommerstudent kan ha, er svaret enkelt: Small-talk. Det er mye lettere å skape gode samarbeid når man blir kjent med menneskene rundt seg. Kompetanse innen barnehagepolitikk, Excel-snarveier, kaffemaskiner og kontorplanter kan også vise seg å være overraskende nyttig

Marte Hotvedt, 23 år

Studerer fysikk og matematikk ved NTNU i Trondheim

Sommerstudent ved divisjon Energi

I sommer har jeg vært en del av forskningsprosjektet SENTINEL, hvor jeg har jobbet med å finne ut hvordan man kan gjøre kraftforsyningen i militær virksomhet mer robust og mindre avhengig av strømnettet. Enkelt forklart har jeg analysert historiske data for strømforbruk og vær, og brukt dette til å bygge modeller av energisystemer som kombinerer ulike energikilder som solkraft, vindkraft og dieselgeneratorer.

Målet har vært å undersøke hvordan slike systemer kan dimensjoneres på en kostnadseffektiv måte, samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas. Gjennom arbeidet har jeg fått utforske et helt nytt fagområde for meg og lært utrolig mye på kort tid.

Noe av det som har overrasket meg mest med å jobbe i et forskningsmiljø, er friheten man får. Jeg har hatt mulighet til å utforske problemstillinger selv, teste ulike løsninger og finne min egen vei frem til svarene. Samtidig har jeg blitt møtt av utrolig hyggelige og inkluderende kolleger som alltid har vært villige til å dele kunnskap og erfaringer.

Marte Hotvedt

Sommerstudent

Det mest lærerike har vært å sette seg inn i energisystemer fra bunnen av og etter hvert kunne bygge og forstå modellene selv. Selv om læringskurven var bratt i starten, gjorde det det ekstra tilfredsstillende når ting begynte å falle på plass.

Sommerjobben har også gitt meg et nytt perspektiv på forskning som karrierevei. Jeg har fått et bedre innblikk i hvordan forskning fungerer i praksis, og erfaringen har gjort meg mer åpen for tanken om å ta en doktorgrad i fremtiden.

Det jeg sitter igjen med etter sommeren er ikke bare ny faglig kunnskap og erfaring med selvstendig arbeid, men også mange gode minner og nye vennskap. Et av høydepunktene var omvisningen i IFEs tre kjernereaktorer, som ga et fascinerende innblikk i norsk forsknings- og teknologihistorie.

Og sommerens mest nerdete tema? Kompleks impedans. Jeg brukte overraskende mye tid på å diskutere det med studenter fra Energi og Miljø på NTNU, og er fortsatt ikke helt sikker på om jeg forstår alt.

Når det gjelder den mest undervurderte ferdigheten en sommerstudent kan ha, er svaret enkelt: å henge ved kaffemaskinen. Der oppstår nemlig mange av de beste faglige diskusjonene og de hyggeligste samtalene.

Sindre Hulsund, 23 år

Maskin og Energiteknologi

Sommerstudent ved divisjon Kjernekraft

Sammen med andre sommerstudenter har jeg jobbet med et prosjekt som handler om transport av radioaktivt materiale fra Svinesund til Kjeller. Min hovedoppgave har vært å beregne hvilke radiologiske konsekvenser en eventuell ulykke kunne hatt. Målet har vært å levere analyser og resultater som forskerne ved IFE kan bruke videre i sitt arbeid.

Jeg søkte sommerjobb hos IFE fordi kjernekraft lenge har fascinert meg, og jeg ønsket å komme nærmere bransjen og få erfaring med reelle problemstillinger. Det har jeg definitivt fått.

Noe av det mest spennende jeg fikk prøve meg på var å bruke IFEs simuleringsprogram VRdose til å modellere ulike ulykkesscenarier. Mye av arbeidet var nytt for meg, men jeg har hatt stor nytte av metodene og arbeidsmåtene jeg har lært gjennom studiene.

Sindre Hulsund

Sommerstudent

Det som kanskje overrasket meg mest med å jobbe i et forskningsmiljø, var hvor mye forarbeid som ligger bak et prosjekt. Før man kan begynne å analysere og finne svar, må man ofte sette seg inn i helt nye konsepter og problemstillinger. Samtidig har det vært veldig lærerikt å samarbeide med studenter fra ulike fagområder og diskutere ulike måter å løse utfordringer på.

Gjennom sommeren har jeg også fått en bedre forståelse av hvordan man angriper prosjekter som involverer mange fagdisipliner. Friheten vi fikk til å utforske problemstillingene på vår egen måte gjorde opplevelsen både lærerik og motiverende.

Arbeidsmiljøet har vært en stor del av opplevelsen. Vi ble tatt veldig godt imot, og det var alltid lett å spørre om hjelp eller få kontakt med personer som satt på relevant kunnskap. Det har gjort det enkelt å lære og utvikle seg gjennom sommeren.

Og sommerens mest nerdete tema? Hvor mye stråling som tilsvarer én banan.

Jeg lærte nemlig om begrepet BED – Banana Equivalent Dose, som brukes som en humoristisk måte å illustrere små stråledoser på. Det er nok også min nye favorittforkortelse.

Når det gjelder den mest undervurderte ferdigheten en sommerstudent kan ha, er svaret enkelt:

Evnen til å samarbeide, stille spørsmål og være nysgjerrig. Det kommer ofte lenger enn å kunne alle formlene på forhånd. Og hvis man står fast, hjelper det visst også å spørre Copilot.