IFEs atomanlegg gjennom 70 år – og veien videre
Forskningsreaktorene til IFE har ført til bedre atomsikkerhet i våre naboland og ute i verden, og har vært sentrale i å legge grunnlaget for vår ledende forskning på energi og materialer.
Fire reaktorer over 70 år
Norges første reaktor JEEP I (Joint Establishment Experimental Pile), ble satt i drift på Kjeller i 1951. JEEP I var en tungtvannskjølt, tungtvannsmoderert reaktor. Hovedformålet var som nøytronkilde til nøytronspredningseksperimenter, men den ble også brukt for produksjon av radioaktive isotoper.
I 1956 startet arbeidet med planlegging av Haldenreaktoren, og denne startet opp i 1958. Haldenreaktoren (Halden Boiling Water Reactor – HBWR) er en 25 MW forskningsreaktor. Reaktoren ligger inne i Månefjellet, like utenfor Halden sentrum. Reaktoren var verdens første kokende reaktor moderert med tungtvann.
JEEP II ble startet opp på Kjeller i 1966 og er en tungtvannsmoderert reaktor som brukte lavanriket uran som brensel for produksjon av nøytroner. Hovedformålet var som nøytronkilde til diverse
Dekommisjonering – nedbygging og demontering av atomanlegg
Norges to siste forskningsreaktorer, i Halden og på Kjeller, ble stengt i 2018 og 2019, men har siden det vært avstengt. Det krever løpende vedlikehold, tett oppfølging og at svært strenge konsesjonsregler følges. For at selve dekommisjoneringen, nedbyggingen og ryddingen, kan starte, må Norge først lykkes med en kompleks forberedelsesfase.
IFEs atomhistorie
Byggingen av atomreaktoren på Kjeller var ledd i en nasjonal strategi for å modernisere Norge etter krigen. Gjennom å satse på atomteknologi skulle landet sikres energi, utvikle en moderne industri og bidra til kompetanse og teknologiutvikling av samfunnet. Ambisjonene til styrende politiske myndigheter, ledende forskere og næringslivsledere var intet mindre enn at Norge skulle bli en industriell stormakt innen atomrektorteknologi.
Drift og sikkerhet
I Norge trenger man konsesjon fra Kongen i statsråd for å kunne eie og drive nukleære anlegg. Ved bygging av kjernekraftverk skal dette legges frem av regjeringen for Stortinget før endelige beslutninger tas, og godkjenninger kan gis. Selv om atomenergiloven er generell, er det norske regulatoriske regimet er bygget opp rundt forskningsreaktorer og ikke kraftreaktorer.
Atomavfall
Norge har drevet atomforskning i 75 år. Det har generert 16,5 tonn med brukt atombrensel, som det må finnes sikre og permanente løsninger for. Dette er en stor og svært kompleks oppgave, som krever omfattende forberedelser, utredninger og planer.