Atomavfall
Norge har drevet atomforskning i 75 år. Det har generert 16,5 tonn med brukt atombrensel, som det må finnes sikre og permanente løsninger for. Dette er en stor og svært kompleks oppgave, som krever omfattende forberedelser, utredninger og planer.
Her kan du lese mer om hvordan IFE, Norsk nukleær dekommisjonering (NND) og andre involverte aktører jobber med håndtering av det høyradioaktive atomavfallet.
Det brukte atombrenselet er i dag lagret i midlertidige løsninger på IFEs anlegg i Halden og på Kjeller. Du kan lese mer om disse anleggene her. Sett i forhold til land med kjernekraftverk, er 16,5 tonn atomavfall en liten mengde. Men det norske avfallet er spesielt fordi det kommer fra forskning på et bredt spekter av ulike typer brensel, som har blitt utsatt for forskjellige forsøk. Forskningen som har generert brenselet, har bidratt til tryggere og mer effektive kjernekraftverk i land over hele verden.
Det sammensatte og varierte avfallet gjør atomoppryddingen svært krevende. Derfor er avtaler med andre land som har spisskompetanse på håndtering av atomavfall svært viktige (se også avsnittet «Internasjonale avtaler for å behandle avfall med riktig ekspertise» lenger ned).
Deponi
Den permanente løsningen som utredes i Norge er å deponere høyradioaktivt avfall i fjellhaller flere hundre meter under bakken «for evig tid». Dette er også de løsninger som er valgt for landene som har valgt deponikonsept, som blant annet Finland og Sverige. IFE og NND er i dialog med flere aktører for å finne best mulige løsninger. NND har ansvar for etablering av deponi i Norge.
Du kan lese mer om prosessen hos NND: Radioaktivt avfall NND (norskdekommisjonering.no) og Løsninger NND (norskdekommisjonering.no)
Det må også finnes løsninger for å forbehandle alt avfallet riktig, slik at det kan deponeres trygt i et evighetsperspektiv. Arbeidet krever svært mange detaljerte vurderinger, planer, metoder, avtaler og anlegg. Hvert steg skal være helt trygt og gjennomtenkt og ta høyde for alle typer risiko. IFE og NND samarbeider tett om dette.
Mellomlagre
På kortere sikt må det bygges nye midlertidige lagre fordi de eksisterende er gamle og i dårlig stand ettersom de ble bygget på 1950- og 60-tallet. Avfallet er svært godt overvåket, og det utgjør ingen fare for helse, miljø og sikkerhet. Trygg håndtering og langsiktig lagring av atomavfall har høyeste prioritet for IFE og er en nasjonalt prioritert oppgave. IFE har de siste årene brukt over 90.000 arbeidstimer på arbeidet. IFE ønsker at lagrene for atomavfallet blir forbedret så raskt som mulig. Vi har i flere år, blant annet i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen i 2020 om atomoppryddingen, tatt til orde for at Norge trenger en nasjonal strategi for få så sikker og rask fremdrift som mulig.
Atomavfallet må flyttes til nye mellomlagre og senere til evig deponering. Men alle forhold må utredes nøye. Utredelsene er tid- og ressurskrevende, og det er begrenset tilgang til kompetanse i Norge og internasjonalt. Det har ikke vært bygget atomanlegg i Norge siden 1960-tallet, og kravene til atomanlegg i dag er helt annerledes.
Internasjonale avtaler for å behandle avfall med riktig ekspertise
Fordi Norge har så mange forskjellige typer avfall, men i forholdsvis små mengder, vil det være svært krevende og kostbart å bygge anlegg, infrastruktur og ekspertise til å behandle hver type før det deponeres. IFE og NND har derfor jobbet med å finne løsninger med land som har ekspertise og anlegg for behandling av spesielle typer avfall. Dette er nybrottsarbeid som involverer svært mange aktører og myndigheter, og det forutsetter utvikling av nye teknologiske løsninger.
Sverige
IFE og NND har i samarbeid kommet frem til at den beste løsningen for håndtering av tre tonn avfall fra Jeep 1-reaktoren på 50-tallet, vil være å transportere det til det svenske selskapet Studsvik. Det vil så bli midlertidig lagret på en trygg måte, håndtert og bearbeidet videre i Sverige.
IFE signerte i januar 2021 en kontrakt med Studsvik Waste Management Technology AB og Studsvik Nuclear AB i Sverige om inspeksjon og mekanisk forbehandling i Studsviks anlegg. Det kreves flere godkjenninger, vurderinger og avtaler før arbeidet kan gjennomføres.
Internasjonale regler krever at avfallet til slutt returneres til Norge for deponering.
Storbritannia
IFE inngikk i mai 2021 en avtale med Springfields Fuels Limited, som innebærer at 960 kg ubestrålt uranbrensel sendes til UK i stedet for å behandles, lagres og deponeres i Norge. IFE har allerede sendt ca 2000 kg til Springfields, hvor de 960 Kg er den resterende mengden ubestrålt brensel. Utenriksdepartementet har innvilget eksportlisens for ubestrålt uran til UK. Avtalen reduserer mengden atomavfall som er igjen i Norge.
Springfields Fuels Limited overtar eierskapet til brenselet når det ankommer deres anlegg. Brenselet er råmateriale og skal brukes til å lage nytt kjernekraftbrensel som skal brukes i kommersielle kjernekraftverk. Avtalen slår fast at materialet skal brukes til fredelige formål.
USA
Norge signerte i 2021 intensjonsavtale med USA om eliminering av høyanriket uran. Norge er ett av 22 land som har høyanriket uran i sivil sektor. En særskilt utfordring for det norske uranet er at det inneholder thorium. Det gjør behandling av det mer kompleks. Uranet skal utblandes i et nytt amerikanskutviklet anlegg. For at avtalen skal kunne gjennomføres må det gjøres videre tekniske undersøkelser og det må gis tillatelser fra regulatoriske myndigheter i Norge og USA.
IFE har søkt DSA om godkjenning å gjennomføre et pilotprosjekt for verifikasjon av prosessen.