Drift og sikkerhet
I Norge trenger man konsesjon fra Kongen i statsråd for å kunne eie og drive nukleære anlegg. Ved bygging av kjernekraftverk skal dette legges frem av regjeringen for Stortinget før endelige beslutninger tas, og godkjenninger kan gis. Selv om atomenergiloven er generell, er det norske regulatoriske regimet er bygget opp rundt forskningsreaktorer og ikke kraftreaktorer.
Konsesjon for atomanlegg
Det er en omfattende prosess å få konsesjon, og søker må oppfylle en rekke krav. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har utgitt en veileder om hvilke generelle konsesjonsvilkår som de vurderer konsesjonssøknader ut fra[1] for forskningsreaktorene. For å få konsesjon må man blant annet ha omfattende organisasjon med kompetanse og systemer for å ivareta sikkerhet og sikring, erfaring fra å utarbeide sikkerhetsvurderinger og -rapporter for nukleære forhold, kunne håndtere hendelser ved atomanlegg, etc. Det skal også godtgjøres hvordan avfall skal behandles, både på kort, mellomlang og lang sikt. Det er en rekke krav, bl.a. til organisasjon og kompetanse, samt sikkerhetskomité, strålevern, beredskap, sikkerhetskontroll med at teknologi, anlegg og materialer benyttes til fredelige formål, fysisk og digital sikring. Man må utarbeide svært detaljert beskrivelse av anlegg, teknologi og organisasjon.
Det krever mye spisskompetanse å utarbeide konsesjonssøknad, og mange av de involverte må være sikkerhetsklarert, ha utdanning i kjernekjemi eller kjernefysikk på master- eller PhD-nivå og erfaring med regulatoriske forhold. Erfaringsmessig tar det et par år å utarbeide konsesjonssøknad for etablerte anlegg for en kompetent og erfaren organisasjon. Myndighetene bruker normalt inntil to år på å behandle konsesjonssøknaden for eksisterende anlegg. Det er egne tillatelser for avfall og utslipp, og i alle prosesser skal det være høringer til berørte parter. Det er flere forhold som skal inngå i en konsesjonssøknad utover de sikkerhetsmessige forholdene som er nevnt ovenfor; slik som konsekvensvurdering(er), lokalisering av anlegget der IAEA har flere anbefalinger og kriterier for hva som skal legges til grunn for lokaliseringen, samt avfallskjeden for både lavt- og middelsradioaktivt avfall og brukt brensel.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
DSA er myndighet og kompetanseorgan for atomsikkerhet, all bruk av stråling, for naturlig stråling og for radioaktiv forurensing i miljøet. DSA er tilsyn som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
I henhold til Atomenergiloven er direktoratet er innstillende og rådgivende instans for HOD. Direktoratet skal forberede og avgi innstilling om alle søknader om konsesjon og løyve. DSA skal på eget initiativ treffe de tiltak det finner påkrevd av sikkerhetsmessige grunner. Det påhviler direktoratet å føre kontroll med overholdelse og gjennomføring av alle sikkerhetsmessige forskrifter og vilkår, samt pålegg gitt med hjemmel i denne lov.
Les mer om atomsikkerhet i Atomenergiloven
Les mer på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sin hjemmeside
Miljøovervåking
IFE er underlagt et strengt regelverk for sikkerhet og utslipp. Vi blir grundig fulgt opp på sikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder utslipp, setter Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) grenser for hvor mye IFE kan slippe ut av radioaktive stoffer til luft og vann. Utslippstillatelsen setter spesifikke utslippsgrenser, i tillegg er det satt begrensninger for hvor stor stråledose individer i den mest utsatte befolkningsgruppe skal kunne bli utsatt for. Grensene er veldig lave siden dette handler om sikkerhet, og utslippene er langt under grenseverdiene.
Løpende overvåking av radioaktivitet
IFE har bred kompetanse innen strålevern, radioøkologi og radioaktivt avfall, og er en del av Norges beredskap mot atomulykker. IFE driver forskning og bistår industri, helsevesen, myndighetene og forskningsinstitusjoner med kompetanse som er utviklet ved IFE. Ved IFE har vi laboratorier for måling av radioaktivitet i ulike prøvetyper, dosimetri og kalibrering av strålevernsinstrumenter, samt et eget elektronikklaboratorium. Vår interne strålevernstjeneste sikrer at all bruk av strålekilder og radioaktivt materiale er i overensstemmelse med nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer. De vurderer og følger opp anbefalinger fra internasjonale organisasjoner. Målet er å begrense og redusere eventuelle stråledoser for ansatte på jobb, og kontrollere at utslipp under normaldrift er innenfor utslippsgrensene. Strålevernstjenesten har en viktig rolle i IFEs beredskapsorganisasjon dersom det skulle oppstå uforutsette hendelser.
Miljøovervåking
IFEs overvåking av miljøet sikrer at vi har full oversikt over det totale fotavtrykket vårt. Dette skjer blant annet gjennom miljøovervåkningsprogrammene på Kjeller og i Halden.
Miljøovervåkingstjenesten samler regelmessig inn og analyserer prøver fra området rundt anleggene i Halden og på Kjeller for å overvåke radioaktiviteten i omgivelsene, såkalt resipientkontroll.
Miljøovervåking Kjeller
Det er plassert ut områdedosimetre utenfor anleggsområdene for måling av ekstern stråling innenfor en radius på fem kilometer fra anleggsområdet. På IFEs område er luftfilterstasjoner i døgnkontinuerlig drift, samt fem prøvestasjoner for oppsamling av nedbør. IFE tar prøver av gress regelmessig i sommerhalvåret, mens melkeprøver samles inn ukentlig fra to gårdsbruk i nærheten og analyseres for radioaktivitet. Jordbruksprodukter samles inn én gang om høsten og analyseres for radioaktivitet, i tillegg til at IFE samler inn og analyserer prøver av vann, sedimenter, vannplanter og fisk fra faste prøvesteder i Nitelva.
I nedbør på IFEs område på Kjeller måles det av og til små mengder tritium (3 H) som skyldes utslipp fra IFE. I sedimentprøver fra Nitelva tatt i området rundt det gamle utslippspunktet og et stykke nedstrøms er det påvist radioaktive stoffer som kan relateres til utslipp fra IFE før 1970. I 2000 fjernet IFE de forurensede delene slik at konsentrasjonen i sedimentet nå er langt under den gang gitte friklassingsgrensen på 10 Bq/gram tørrvekt.
Miljøovervåking Halden
Områdedosimetre er plassert utenfor anleggsområdet i Halden og måler den eksterne strålingen i en radius på 5 km fra anlegget. Det samles nedbør ved to ulike steder i nærheten av anlegget og vannet samles inn og analyseres jevnlig. Prøver av drikkevann tas og analyseres for radioaktivitet. Det tas prøver av gress to ulike steder to ganger per år, og det tas vannprøver i Tistaelva fra tre ulike steder to ganger i året. IFE tar prøver av sand fra fire ulike strender i Iddefjorden en gang per år, fisk leveres til IFE Halden en gang per år og fisken analyseres, og det tas prøver av sedimentet i Tistaelva ved tre ulike stede to ganger per år.
Prøvene fra miljøet rundt Haldenreaktoren hentes inn jevnlig gjennom året og analyseres for radioaktive nuklider. Resultatene av analysene viser at det er naturlige variasjoner i strålingsnivået i Haldenområdet, uavhengig av driften av Haldenreaktoren. Resultatene reflekterer en naturlig variasjon av strålingsnivå i Haldenområdet slik man forventer at strålingsnivået varierer ute i naturen. Det er ingen korrelasjon mellom drift av reaktoranlegget i Halden og registrerte strålingsnivåer. Alle prøver fra miljøet inneholder naturlig forekommende radioaktivitet.
Miljøovervåking KLDRA
I miljøovervåkningen for Himdalen kontrolleres luftutslipp og dreneringsvann hver måned. Ut over det har IFE et program med årlig kontroll av brønnvann fra lokale gårder, prøver fra tjern og bekker, og borevannsprøve fra en brønn i området. I tillegg samler IFE inn blåbær fra et større område rundt anlegget.
[1] DSA-hefte 5 Veileder til de generelle konsesjonsvilkårene.pdf