IFE-personell kontrollerer historisk brensel, JEEP I stavbrønn. Foto: Mette Johnsrud, 2015

Omfattende arbeid med nye lagre for atombrensel

IFE har etablert en ekspertgruppe for å forsterke arbeidet med bygging av nye lagre for atombrensel i Halden og på Kjeller. IFE setter sikkerhet først og gjør svært grundig forarbeid. Dette er et krevende arbeid og det er første gang Norge bygger et atomanlegg siden 1960-tallet.

IFE har drevet atomreaktorer og stått for banebrytende forskning i 70 år, og det har produsert avfall i form av atombrensel. Brenselet er i dag trygt og sikkert lagret på Kjeller og i Halden. Dette er antakelig Norges mest overvåkede avfall, og det er ikke fare for helse, miljø og sikkerhet. Men vi må ha et svært langsiktig perspektiv på alt vi gjør, og dagens lager er derfor ikke en varig løsning. Norge trenger nye lagre som kan lagre brenselet i flere tiår før det skal deponeres til evig tid. Dette er IFEs høyest prioriterte prosjekt. Vi har brukt flere tusen arbeidstimer og flere titalls millioner kroner på arbeidet med brenselslagre de siste årene.

IFE har gjennom flere år hatt mye dialog med staten om nye lagre. Anleggene vil ha en kostnad som vi som forskningsstiftelse ikke kan bære. IFE er fornøyde med at staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har erkjent medansvar. Siden 2017 har IFE fått tilskudd over statsbudsjettet, og det er helt avgjørende for å sikre fremdrift i prosjektet. IFE er også tilfredse med at staten i 2018 opprettet Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) for å forestå nedbyggingen av atomreaktorene og håndtere Norges atomavfall. Vi har et godt samarbeid med NND, som etter hvert vil overta IFEs nukleære anlegg. NND er aktivt med i ekspertgruppen som nå etableres for å forsterke arbeidet med nye lagre.

Krevende forberedelser før lagrene kan bygges

Slik avfallet er lagret nå, er situasjonen stabil. Det å løfte opp og flytte avfallet er imidlertid en komplisert operasjon som må planlegges svært nøye. Både flyttingen og den nye løsningen for lagring må utredes, planlegges og sikkerhetsvurderes ned til aller minste detalj. Alle muligheter og eventualiteter må være vurdert. Vi kan ikke risikere noe som helst ved flyttingen, og vi må vite at den neste løsningen faktisk fungerer på lang sikt. IFE kompromisser ikke på sikkerhet. Dette er ikke et prosjekt der man må presse på fremdriften, denne jobben må gjøres svært grundig og sikkert.

Det er mange parter og aktører involvert i arbeidet, og alle må være koordinerte og enige om løsningen og at alle tenkelige scenarier er vurdert før vi starter byggingen av lagrene og flytter brenselet over til nye lagre. Det er ikke blitt bygget atomanlegg i Norge siden 60-tallet. Det er et svært omfattende og komplisert arbeid å planlegge og avklare alle forhold knyttet til sikkerhet og reguleringer.

Reglene, retningslinjene og konsesjonsvilkårene er svært strenge – og har vært i endring de siste årene. IFE retter seg etter de kravene som myndighetene stiller og prioriteringene de foretar gjennom pålegg og krav, og vi må holde oss innenfor de økonomiske rammene som staten setter. Selv om IFE har fått finansiering til arbeidet, er det er en utfordring at kravspesifikasjonene til bygging av nye atomanlegg ikke er klart definert fra myndighetene ennå.

Alt dette gjør at prosessen tar tid. Vi har en god dialog med staten og det er kontinuerlig fremdrift i prosjektet, selv om mange – inkludert IFE – gjerne skulle sett at det gikk enda raskere.

Uforutsette hendelser fører til merarbeid

I juni 2018 besluttet IFE å stenge Haldenreaktoren for godt, og i april 2019 ble reaktoren på Kjeller besluttet stengt. Det fører naturlig nok til at vi må revurdere behovet for lagerkapasitet på nytt siden vi da har to reaktorer som skal nedbygges i årene fremover, og som vil generere avfall.

IFE har arbeidet med å få oversikt over tilstanden til de nåværende lagrene og brenselet tilbake til 2013, og spesielt lageret for det eldste brenselet (Stavbrønnen), som ble satt opp i 1952. Det har ført til at vi fra 2013 og frem til 2018 har fått mye mer informasjon om forholdene til det gamle brenselet. Samtidig fører ny informasjon til at vi må stanse arbeidet mens det gjøres nye sikkerhetsvurderinger som må behandles i IFEs Sikkerhetskomité og avklares med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) før vi kan arbeide videre. For hvert funn settes det i verk kompenserende tiltak for å ivareta sikkerheten.

Her er eksempler på ny informasjon fra arbeidet med Stavbrønnen som har ført til stans og revurderinger av arbeidet:

  • 2013: Funn av uranhydrid i brenselet. IFE gjennomførte risikovurdering og årsaksanalyse. Eksempel på kompenserende tiltak: Beredskapstiltak for uranbrann. Utstyr for hydrogendeteksjon.
  • 2015: Funn av fukt i lagringsbeholdere. IFE gjennomførte risikovurdering og årsaksanalyse. Eksempel på kompenserende tiltak: Tiltak for å bedre innemiljøet i lageret.
  • 2016: Det ble avklart at 18 beholdere satt fast i Stavbrønnen. IFE gjennomførte risikovurdering og årsaksanalyse. Det måtte utvikles nye instrumenter og metoder for å få beholderne trygt løs. Eksempel på kompenserende tiltak: Utbedret kran og plan for å utbedre selve lagringsrørene.
  • 2018: IFE fant ut at lagringsrørene ikke var tette og at det lekket vann inn til utsiden av beholderne. IFE gjennomførte risikovurdering og årsaksanalyse. Eksempel på kompenserende tiltak: Lekkasjetesting av beholdere (kontinuerlig testing/ re-testing).

Ny konsesjon og nye krav fra 2019

DSA innstilte IFEs nukleære anlegg på Kjeller, inkludert lagrene, til ny konsesjon for 10 år fra 1. januar 2019. I konsesjonsinnstillingen skrev DSA følgende:

6.2.2.2 JEEP I stavbrønn, Kjeller

JEEP I stavbrønn er et av lFEs lagre for brukt atombrensel fra drift av atomreaktorene. Brenselet og lageret bærer preg av høy alder, med observerbar forringelse slik som vanninntrenging i lageret og hydrering av metallisk uran.

IFEs sikkerhetsrapport for anlegget i søknaden viser ikke på en tilfredsstillende måte at lagringen i JEEP I stavbrønn er sikker og forsvarlig. Strålevernet har pålagt IFE å revidere Sikkerhetsrapporten for JEEP I stavbrønn. IFE har informert Strålevernet om at en revidert del av sikkerhetsrapport for lageret vil foreligge i februar 2019.

Det er vel kjent at lageret ikke er forsvarlig. IFE har fått pålegg fra Strålevernet om å etablere et nytt lager og øke lagerkapasiteten for brenselet, samt vurdere risiko ved fortsatt lagring i stavbrønnen, inkludert behovet for å gjøre midlertidige utbedringstiltak. Det fins ikke alternative lagringsplasser for brenselet enda, og håndtering av brenselet i seg selv innebærer en risiko. Strålevernet vurderer derfor at det er tryggere at brenselet forblir i JEEP I Stavbrønn inntil brenselet kan flyttes til ett egnet sted.

Gjennom den nye konsesjonen har staten innført nye krav til brenselslagrene fra 1. januar 2019. Det tok noen måneder før IFE fikk utfyllende dokumentasjon om de nye kravene, som i stor grad peker på retningslinjer (guidelines) fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og som kun ble kommunisert gjennom et utkast til veiledende dokument.

DSA har bedt IFE om å tolke kravene som de kom med i konsesjonen. IFE har over de siste månedene hatt en egen arbeidsgruppe som gjennomgår alt i konsesjonen og henvisningene til IAEAs retningslinjer for å finne ut hvilke krav DSA nå setter til IFEs nukleære virksomhet. Dette er et svært krevende arbeid, og det fører til at det operative arbeidet med brenselslagrene måtte settes i bero inntil vi har tolket kravene fra DSA og har hatt en prosess med DSA for å få avklart at vi har samme forståelse av kravene. Dette har vi hatt flere møter med DSA om det siste halvåret. 

Slik har IFE arbeidet med brenselslagrene

Tidslinje som illustrerer arbeidet med å forbedre brenselslagrene og dialogen mellom DSA og IFE i denne saken – last ned tabell

IFE-personell kontrollerer historisk brensel, JEEP I stavbrønn, Foto: Mette Johnsrud, 2015

Relaterte artikler