– Forskningen ved atomreaktorene har gjennom 70 år skapt store verdier for Norge. Opprydningen vil fremover være en stor og viktig oppgave. Regjeringen viser at de tar det på alvor, og vi håper stortingsmeldingen bidrar til en klar retning på arbeidet slik at vi får effektive og gode prosesser videre, understreket Nils Morten Huseby, administrerende direktør ved IFE under besøket fra statsråden på Kjeller i forbindelse med lanseringen av stortingsmeldingen.
Oppryddingen er en stor og viktig oppgave, og et arbeid som krever tverrpolitisk enighet og forståelse, fremhevet statsråden.
– Atomreaktorene har vært viktige for Norge. Men nå starter en stor oppryddingsjobb som vil ta mye tid og koste mye penger. Vi må finne tverrpolitiske og langsiktige løsninger, og regjeringen starter derfor nå arbeidet med en stortingsmelding om oppryddingen, sa næringsminister Røe Isaksen.
IFE og Norsk nukleær dekommisjonering imøteser den nye stortingsmeldingen, som de forventer vil bidra til forutsigbarhet og langsiktighet i arbeidet.
Norsk nukleær dekommisjonering ble etablert som offentlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet i 2018, med ansvar for nedbyggingen og opprydningen av norske atomanlegg, og skal bidra til en sikker håndtering av alt nukleært avfall i Norge.
– Dekommisjonering og avfallshåndtering krever forutsigbare rammer og langsiktig finansiering. Arbeidet med stortingsmeldingen blir derfor enda et viktig steg videre i prosessen for å sikre trygg opprydding etter den nukleære virksomheten i Norge, sier direktør Pål Mikkelsen ved Norsk nukleær dekommisjonering.
Avfall fra atomalderens barndom
Under besøket ved IFE på Kjeller fikk statsråd Røe Isaksen og statssekretær Sumeja Atic en omvisning til brenselslageret JEEP I Stavbrønn. Her fikk de en nærmere beskrivelse av noen av utfordringene som finnes knyttet til det norske atomavfallet, hvor deler av avfallet stammer fra atomalderens barndom. Lageret som Røe Isaksen og Sumeja Atic besøkte huser det eldste atombrenselet fra Norges første atomreaktor JEEP I, som ble satt i drift i 1951 og lagt ned i 1960.
– Norge var pionér innen atomkraft og var i 1951 det sjette land i verden som bygget og satte i drift en atomreaktor – etter stormaktene, forteller Huseby.
Slik avfallet er lagret nå, er situasjonen stabil. Det å løfte opp og flytte avfallet er imidlertid en komplisert operasjon som må planlegges svært nøye. Både flyttingen og den nye løsningen for lagring må utredes, planlegges og sikkerhetsvurderes ned til aller minste detalj.
Brenselet er i dag trygt og sikkert lagret på Kjeller og i Halden. Dette er antakelig Norges mest overvåkede avfall, og det er ikke fare for helse, miljø og sikkerhet. Men vi må ha et svært langsiktig perspektiv på alt vi gjør, og dagens lager er derfor ikke en varig løsning. Norge trenger nye lagre som kan lagre brenselet i flere tiår før det skal deponeres til evig tid. Dette er IFEs høyest prioriterte prosjekt for tiden.
Les mer om dette i denne saken IFE har etablert en ekspertgruppe for å forsterke arbeidet med bygging av nye lagre for atombrensel i Halden og på Kjeller.
Huseby understreket at dette er et krevende arbeid med høye krav til sikkerhet.
– IFE setter sikkerhet først. Jobben må gjøres grundig, ordentlig og sikkert i alle ledd. For å lykkes trenger vi langsiktighet, forutsigbar finansiering og å beholde medarbeidere med nøkkelkompetanse. En helhetlig stortingsmelding er viktig for å legge gode rammer rundt det videre arbeidet, fremhevet Huseby.
Se også
Pressemelding på Nærings- og fiskeridepartementets nettside.
Fakta om Norges atomavfall
- Norge har ca. 17 tonn med langlivet radioaktivt avfall.
- Selv om vi har langt mindre radioaktivt avfall enn andre land, må det lagres forsvarlig i et evighetsperspektiv.
- IFEs lagre er i dårlig forfatning, og tiltak for å bedre dagens lagring er IFEs høyest prioritere prosjekt. Lagrene er i ferd med å bli fulle, og de er ikke bygget for varig lagring.
- Om lag ¾ av avfallet må behandles og stabiliseres (reprosesseres) før endelig lagring. Det er en langvarig og kostbar prosess.
- Håndteringen av Norges atomavfall vil ta over 20 år og koste opp mot 15 milliarder kroner. Staten har tatt medansvar, og statlig finansiering er nødvendig for å sikre nødvendige ressurser, kompetanse og infrastruktur til en sikker og forsvarlig håndtering av Norges atomavfall.
- Det er behov for 200-400 millioner kroner årlig for å ivareta kritisk infrastruktur og kompetanse i perioden 2018-20, og 13-15 milliarder kroner for å dekke aktiviteter knyttet til oppryddingen av atomavfallet.
- Staten har etablert Norsk nukleær dekommisjonering som offentlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet, med ansvar for nedbyggingen og opprydningen av norske atomanlegg, og en sikker håndtering av alt nukleært avfall i Norge.
Tekst og foto av Mona Lunde Ramstad, IFE
Relevante nyheter
-
5. desember 2024
NND får konsesjon for Haldenreaktoren
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler at Norsk nukleær dekommisjonering…
-
24. oktober 2024
IFE har mottatt tilsynsrapport om gransking ved Haldenreaktoren
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har avsluttet tilsynet av den…