Norge trenger en nasjonal strategi for atomoppryddingen

Regjeringens stortingsmelding om atomoppryddingen understreker både verdiene og utfordringene som er skapt gjennom 70 år med nukleær forskning i Norge. Meldingen viser at det er behov for en nasjonal strategi som sikrer forutsigbarhet og fremdrift når det nå skal ryddes opp.

Fredag 13. novemeber la regjeringen frem stortingsmeldingen «Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall».

– Regjeringen har gjort et grundig og godt arbeid med denne meldingen, slik de over flere år har tatt ansvar for å legge til rette for trygg nedbygging av atomvirksomheten. Dette er et dokument som gir Stortinget og offentligheten god innsikt i det omfattende arbeidet som Norge har foran seg, sier administrerende direktør i IFE, Nils Morten Huseby.

Over 74 sider går meldingen gjennom den norske nasjonale atomsatsingen, avfallet og anleggene som nå skal bygges ned. Arbeidet er komplisert, kostbart og vil ta flere tiår. Regjeringen har opprettet Norsk nukleær dekommisjonering (NND) som et statlig organ for å ha full kontroll på oppryddingen og håndteringen av norsk atomavfall. Det er fortsatt uklart når NND skal overta anleggene fra IFE slik at nedbyggingen kan komme i gang.

– Stortingsmeldingen rammer inn arbeidet, men vi savner tydelighet om fremdrift, tydelig avklaring av roller og ansvar, og hvordan man skal håndtere risiko for forsinkelser. Kostnadene er allerede beregnet til 21 milliarder kroner, og for hvert år som går før arbeidet kommer i gang øker dette med minst 400 millioner kroner, sier Huseby.

– Vi har behov for en nasjonal strategi som etablerer en fast dato for når NND skal overta anleggene, slik at alle involverte parter arbeider mot en felles tidshorisont.  En nasjonal strategi vil være helt avgjørende for å ivareta nødvendig kompetanse og gi sikker og kostnadseffektiv fremdrift, sier Huseby.

Den nukleære virksomheten ble etablert av staten i 1948. IFE har utviklet den på oppdrag fra staten som et nasjonalt og strategisk viktig prosjekt. IFE er i dag et verdensledende forskningsmiljø innenfor energi, miljø, digitalisering og radiofarmasi.

Instituttet forsker blant annet på neste generasjons batteriteknologi, bidrar til bærekraft i olje- og gassindustrien og utvikler banebrytende digitale løsninger. IFE produserer og distribuerer radioaktive legemidler til bruk i kreftbehandling nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet utgjør kjernen i IFEs samfunnsoppdrag og skaper verdier og arbeidsplasser.

Huseby er bekymret over at stortingsmeldingen legger opp til en stor økonomisk byrde på IFE, som vil begrense IFEs arbeid med forskning og utvikling fremover.

– Forurenser betaler er et viktig prinsipp i Norge.  Men meldingen slik den er utformet legger opp til en uforutsigbar betaling over flere tiår for opprydding av historiske anlegg og avfall, som må betales av forskningsvirksomheten. Summen vi kan bidra med er symbolsk i denne sammenheng, men er en tung byrde for IFE og begrenser mulighetene våre for videre forskning, sier Huseby.

Om atomanlegg og atomavfall

IFE har ansvar for drift og sikkerhet ved de norske atomanleggene, Haldenreaktoren og JEEP II på Kjeller, samt brenselslagre for atomavfallet. Begge reaktorene er besluttet nedlagt. Forskningen ved atomreaktorene har gjennom 70 år skapt store verdier for Norge, og opprydningen vil fremover være en stor og viktig oppgave.

Norge har ca. 17 tonn med brukt atombrensel. Selv om vi har langt mindre avfall enn andre land, må det lagres forsvarlig i et evighetsperspektiv. IFEs lagre er i dårlig forfatning og krever utbedring. Lagrene er i ferd med å bli fulle og er ikke bygget for varig lagring.

Håndteringen av Norges atomavfall og nedbygging av atomanleggene vil ta over 20 år og estimerte kostnader er 21 milliarder kroner. Statlig finansiering er nødvendig for å sikre nødvendige ressurser, kompetanse og infrastruktur til en sikker og forsvarlig håndtering av denne oppgaven.

 

OM IFE

IFE ble grunnlagt av den norske stat i 1948 for å utvikle Norges atomforskning. Norge var en pioner innen atomforskning og var det sjette landet i verden som bygget atomreaktor da den første reaktoren ble satt i drift i 1951. IFE har i alt bygget og driftet fire forskningsreaktorer, tre på Kjeller og en i Halden. Haldenreaktoren ble stengt i 2018 og reaktoren på Kjeller ble stengt i 2019. Nedbyggingen av Norges atomprogram innebærer en omfattende opprydding som vil vare i flere tiår.

IFE er en selvstendig stiftelse som er lokalisert på Kjeller og i Halden. Instituttet har både norske og internasjonale kunder, og omsetter for rundt 1 milliard kroner i året. IFE er et av Norges største forskningsinstitutt med rundt 600 ansatte. Instituttet har et ledende forskningsmiljø innen blant annet fornybar energi, digitale systemer, nukleærteknologi, radiofarmasi og industriutvikling.

 

Kontakt:

Pressekontakt, +47 458 31 504

Silje Aspholm Hole, kommunikasjonsdirektør, +47 930 22 096

Mona Lunde Ramstad, senior kommunikasjonsrådgiver, +47 452 14 794

Email: presse@ife.no

Relaterte artikler

Kontakt