Norge trenger en ambisiøs satsning på fremtidsteknologier på Kjeller

Publisert: 31. mai 2021

Foto: Kjell Arne Jørgensen/Lillestrøm kommune

Nå må vi gripe nye muligheter. Derfor ønsker vi å styrke utdanningskapasiteten innen ulike fremtidsteknologier vesentlig, og vi vil koble utdanning, forskning og næringsliv tettere sammen på Kjeller. Det vil gi sterke bidrag til regional og nasjonal verdiskaping og bærekraftig vekst. En kraftfull satsning vil gi bedre utdanning og sikre rekruttering til forskningsmiljøer og teknologibedrifter.

På Kjeller finner vi internasjonalt ledende forskning innen batterier, solceller og hydrogenteknologi ved IFE, og høyteknologisk kompetanse ved FFI. UiO er tilstede med Institutt for Teknologisystemer, samt Senter for Space Sensors and Systems som blant annet har operasjonssentret for Rimfax georadaren på Mars. Senteret bidrar til økt innovasjon og konkurranseevne for norsk romindustri, samt til å møte nasjonale behov innen satellittsystemer for jordobservasjon. Arbeidet utføres i nært samarbeid med blant annet FFI.

Hos IFE er det skapt over 100 nye kompetansearbeidsplasser i forbindelse med produksjonen av legemiddelet Xofigo. Kreftlegemiddelet er utviklet fra grunnforskning fra Kjemisk institutt på UiO, og fra isotoplaboratoriene på IFE sendes det i dag til kreftpasienter over hele verden. Dette viser hva vi får til når vi knytter sterke kompetansemiljøer tettere sammen. Potensialet er stort for å utdanne flere studenter og bli internasjonalt ledende innen radiofarmasi.

Timingen kunne ikke vært bedre når vi ser utfordringene vi står overfor som nasjon, sier IFEs administrerende direktør Nils Morten Huseby.

Satsingen omfatter romteknologi, autonome systemer og sensorteknologi, fornybare energisystemer, IT-sikkerhet og radiofarmasi. Det vil ha stor betydning for næringslivet, for grønn omstilling og for nasjonal beredskap. En satsing på fremtidsteknologier på Kjeller vil skape sterke positive ringvirkninger lokalt, og være en viktig brikke i utviklingen av et fremtidsrettet og bærekraftig norsk næringsliv. 

Formidabel omstilling
Perspektivmeldingen peker på økende offentlige utgifter, uten tilsvarende økte inntekter. NHO har beregnet at Norge må skape
å skape 250.000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å opprettholde velferdsnivået. I tiårene fremover skal vi erstatte eksportinntekter og arbeidsplasser fra petroleumsnæringen etter hvert som den fases ut. Samtidig skal vi omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Ved IFEs Hynor-anlegg f.v. Cecilie Rolstad Denby, leder for Institutt for teknologisystemer, Nils Morten Huseby, administrerende direktør IFE, Jørgen Vik, ordfører Lillestrøm kommune og Svein Stølen, rektor ved Universitet i Oslo. Foto: Kjell Arne Jørgensen/Lillestrøm kommune.

Omstillingsoppdraget krever samarbeid på tvers av næringer og fag. Det krever utdanning, forskning og innovasjon. Våre miljøer kan til sammen bidra til bærekraftig verdiskaping som sikrer et godt og inkluderende velferdssamfunn. Norge må utvikle ny kunnskap, øke innovasjonskraften og utdanne flere studenter som kan være med å ta kunnskapen i bruk.  Det krever tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Vi må våge mer, presse grenser og tørre å satse. Det har vi gjort med suksess tidligere.

Det tredje skiftet krever handling nå!
Tidligere kraftsatsinger var først gjenreisingen etter andre verdenskrig. Forskning ble prioritert. Norge skulle bygges og bli en teknologinasjon. Instituttene på Kjeller, med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for Energiteknikk (IFE) i spissen, ble etablert med dette som formål.

Neste rykk kom da oljen ble oppdaget. En storstilt teknologisatsing la grunnlaget for den nasjonale petroleums- og leverandørindustrien. Igjen var forskningen på Kjeller sentral. I 2012 kåret Aftenposten flerfaseteknologien, som ble utviklet ved IFE og SINTEF, til den viktigste norske oppfinnelsen siden 1980. Universitetsmiljøene var tett koblet på. Teknologien har hatt enorm betydning for Norges økonomiske utvikling.

Nå skal Norge igjen gjennom en formidabel omstilling. Det ligger godt til rette for å bidra til dette med teknologimiljøene på Kjeller som sentrum for kunnskapsutvikling og innovasjon.

Nasjonal og regional innsats for kunnskap og verdiskaping

– Dette er et viktig grep for landet. Vi skal frembringe ny kompetanse, og næringslivet står klart, kommenterer Jørgen Vik, ordfører i Lillestrøm kommune som i disse dager er i ferd med å ferdigstille boliger for 300 studenter.

UiO og forskningsinstituttene på Kjeller samarbeider allerede tett og styrker hverandre gjensidig. Men potensialet er større. Vi trenger vi et betydelig antall studieplasser og stipendiatstillinger for å ta mer av kunnskapen i bruk og skape nye jobber. Satsingen krever en tildeling over statsbudsjettet på 100 studieplasser årlig i en femårsperiode, samt et betydelig antall stipendiatstillinger i samarbeid med næringslivet.

Omstillingen av norsk økonomi krever bedre kobling av utdanning, forskning og næringsliv. Derfor er Norges første innovasjonsdistrikt Oslo Science City allerede etablert. Satsingen vi nå lanserer vil skje i samspill med institutter, næringsliv og relevante aktører i Lillestrømregionen, og vi vil søke å koble disse økosystemene sammen, for å utløse ytterligere synergier. Samlet vil Oslo Science City og storsatsingen på fremtidsteknologier på Kjeller skape sterke positive ringvirkninger lokalt, og være viktige bidrag til å styrke Norges grønne konkurransekraft internasjonalt.

https://www.rb.no/ambisios-satsing-pa-framtidsteknologier-pa-kjeller/o/5-43-1577101