IFE gir råd til Energikommisjonen

Regjeringen har oppnevnt en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft. Kommisjonen består av 15 medlemmer og skal levere en samlet utredning til Olje- og energidepratementet innen 15. desember 2022.

IFEs råd til Energikommisjonen ble lagt frem av Forskningsleder Mari Lyseid Authen i innspillsmøte 10.mai

Utvikling av energi og kraftbehov, og den tilsvarende utviklingen av relatert næring, påvirkes av i stor grad av retningsvalg i politikken. Det finnes mye forskning på ulike scenarier som beskriver dette. Vi råder derfor Kommisjonen å se på hva som finnes i forskningen. Her oppsummeres noen nøkkelpunkter:

  • Elektrifisering vil gi økt og ny type etterspørsel. Elektrifisering av dagens og morgendagens industri vil kunne gi et jevnere pådrag i et 2050-perspektiv. Man bør generelt planlegge for økt etterspørsel; etterspørsel til transport og bygg er relativt forutsigbare, men etterspørsel fra ny industri er veldig usikker og kan gi enorme utslag. Det vil derfor være viktig med en koordinert plan for industriutvikling og kraftproduksjon/nettutbygging og å se lokalisering av etterspørselen. Energisystemanalyse vil være et viktig forskningsfelt å styrke i denne sammenhengen. Energisystemanalyse vil være et viktig forskningsfelt å styrke i denne sammenhengen.
  • Vår forskning og våre modeller sier at frem mot 2030 vil kraftoverskuddet i Norge krympe med dagens politikk, dvs at det ikke blir utbygging av landvind og at planlagt tempo i utbygging av havvind opprettholdes. Det vil være viktig å akselerere prosessene og få rammebetingelse plass hvis man vil sikre seg mot et kraftunderskudd.
  • Solenergi på bygg kan bli viktig fremover, og kan sees på som et energieffektiviseringstiltak som reduserer behovet for bygging av ny storskala infrastruktur som kraftproduksjon og nett. Solkraft kan på kort tid settes i stand til å spille en betydelig rolle. Som et eksempel har våre naboland ved å endre rammebetingelsene fått en ny takt i utbygging av ny fornybar energi. Sverige får i dag rundt 1,5 TWh solkraft årlig. En tredjedel av denne, altså 0,5 TWh, ble installert i 2021 alene. I Norge har vi til sammenligning installert rundt 0,2 TWh totalt, og dette er en svært liten del av vår totale kraftproduksjon. Det er mulig å endre takten betydelig. Vi tror tydelige politiske mål som legger tydelige forventninger vil være viktige for å få på plass tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, blant annet i regulatoriske myndigheter og nettselskapene.
  • Solkraft kan på kort tid settes i stand til å spille en betydelig rolle. Som et eksempel har våre naboland ved å endre rammebetingelsene fått en ny takt i utbygging av ny fornybar energi. Sverige får i dag rundt 1,5 TWh solkraft årlig. En tredjedel av denne, altså 0,5 TWh, kapasiteten ble installert i 2021 alene. I Norge vi til sammenligning installert rundt 0,2 TWh totalt, en svært liten del av vår totale kraftproduksjon. Det er mulig å endre takten betydelig. Vi tror tydelige politiske mål som legger tydelige forventninger (vil være viktige for å få på plass tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, blant annet i regulatoriske myndigheter og nettselskapene.
  • Energi og kraft må sees i sammenheng med utslipp, natur og aksept i befolkningen, og dette helhetsperspektivet bør Energikommisjonen også ta med i arbeidet sitt.
  • Utviklingen av norske energibruk og kraftsystem er et tema hvor det nedlegges mye forskningsinnsats. IFE har mange prosjekter i samarbeid med andre forskere, myndigheter og næringsliv hvor vi lager scenarier med ulik grad av industri- og kraftutbygging, energieffektiviserings- og klimatiltak, energipriser og utslipp i Norge.

Link til opptak av innspill 10. mai: Energikommisjonens digitale innspillsmøte 10. mai

Authen, Mari Lyseid

Energisystemanalyse,

Relaterte artikler

Kontakt