Prosjektleder for Haldenprosjektet, Jon Kvalem ønsket velkommen.

Atomsikkerhet. Fortsatt stor internasjonal interesse for at Norge fortsetter sitt ledende arbeid innen atomsikkerhet og viderefører Haldenprosjektet (HRP).

Delegater fra 19 land var samlet i Sandefjord 19-24. mai for det såkalte «Enlarged Halden Programme Group Meeting» eller EHPG, som er et utvidet prosjektmøte som holdes annet hvert år. HRP er fortsatt det største internasjonale forskningsprosjektet som ledes fra Norge. Optimismen under samlingen var fremtredende og mulighetene for at HRP fortsetter i en ny tre-års periode 2021-23, selv uten Haldenreaktoren er gode.

Et liv uten Haldenreaktoren

Haldenprosjektet ble etablert i 1958 og styres gjennom tre-års programmer. Prosjektet består av to deler: en del som forsker på brensel og materialer og som har brukt Haldenreaktoren som forskningsverktøy. Den andre delen er MTO-forskningen (Menneske-Teknologi-Organisasjon) som enkelt sagt dreier seg om hvordan mennesker opptrer i kontrollrom under stressede situasjoner. To ganger i programperioden holdes EHPG-møtene og møtet i Sandefjord var det 41 i rekken. En skulle tro at interessen for HRP ville falle bort med beslutningen om å legge ned Haldenreaktoren, men det var langt fra noe tungsinn som preget årets møte.

Selv om det var noen færre deltagere enn forrige EHPG-møte i 2017 var det 170 personer fra 19 land som holdt over 100 presentasjoner med basis i forskningsrapporter. All de store kjernekraftlandene som bl.a USA, Kina, Frankrike, Japan og Russland var tilstede. I en tid med globale spenninger var det ekstra positivt at HRP fortsatt utgjør et internasjonalt fora hvor forskere kan samarbeide om å bedre verdens atomsikkerhet.

Møtet i Sandefjord var det første EHPG-møtet hvor deltagerne måtte forholde seg til et Haldenprosjekt uten Haldenreaktoren. Den unike Haldenreaktoren og testene av atombrensel og -materialer har vært en hovedgrunn til den store internasjonale deltagelsen i HRP. Derfor var det knyttet stor spenning til engasjementet og deltagelsen på årets møte. Diskusjonene i de ulike fagsesjonene viste seg imidlertid å være like intense og involverende som tidligere. Leder av Haldenprosjektet Jon Kvalem, som har deltatt på alle EHPG-møter siden begynnelsen av 1980-tallet er veldig fornøyd med samlingen i Sandefjord.

«Det er klart at det er en annen stemning etter at Haldenreaktoren er nedlagt, men responsen vi har fått gjennom hele uken har gitt oss stor tro på fremtiden for Haldenprosjektet. Verden trenger fortsatt samarbeid om atomsikkerhet og med den økende interessen det nå er for kjernekraft blir ikke dette behovet noe mindre fremover. Kina satser nå igjen for fullt og i flere land som bla. Nederland og Kanada er kjernekraftspørsmålet på nytt oppe på den politiske agendaen. Vi har hatt en rekke møter med de ulike deltagerorganisasjonene som har vært veldig positive så jeg har stor tro på at vi vil kunne få til en videreføring av HRP, men da primært basert på MTO-forskningen», sier en alltid entusiastisk Kvalem.

MTO-forskningen i fokus

Colin Spencer Brown som representerer sikkerhetsmyndighetene i De Forente Arabiske Emirater (FANR) og som er en formann i Haldenprosjektets tekniske komité bekrefter Kvalems positive holdning:

«Det er alltid verdifullt for oss å delta på disse samlingene og selv om Haldenreaktoren er lagt ned har ikke vår interesse for å være med i Haldenprosjektet blitt noe mindre. HRP makter å samle verdens ledende eksperter på atomsikkerhet og det betyr svært mye for oss å ta del i de diskusjonene som skjer på EHPG-møtene».

Haldenprosjeketet er et OECD-NEA (Nuclear Energy Agency) tilknyttet prosjekt. OECD NEA har etter Fukushima-ulykken lagt mer og mer vekt på MTO-forskningen og har etablert en egen divisjon for denne virksomheten. Lederen for denne divisjonen i OECD-NEA, Yeonhee Hah ga i sitt innlegg klar støtte til Haldenprosjektet og dets betydning for det internasjonale samarbeidet om atomsikkerhet. Hahs kollega i OECD NEA, Pascale Bourassa var veldig tilfreds med oppholdet i Sandefjord; «Alle presentasjonene har vært veldig relevante for vårt arbeid. Jeg er spesielt imponert over bredden i IFEs MTO-forskning. Vi må lære mer av hverandre, på tvers av landegrenser og fagdisipliner og det gjør vi her. Nivået på presentasjonene har vært veldig høye og jeg ser allerede frem til neste konferanse».

 Veien videre for Haldenprosjektet

Videreføring av Haldenprosjektet i perioden etter 2020, og hvordan dette kan gjøres, diskuteres for tiden i Haldenprosjektets ledende organer. Haldenprosjektets styre har sitt nestemøte i Praha den 19. juni. Det mest sannsynlige utfallet av diskusjonene er at det besluttes å dele HRP i to, et brensels- og materialprogram og et MTO-program. MTO-delen kan fortsette mer eller mindre som tidligere og med muligheter for fortsatt støtte fra norske myndigheter, mens det vil måtte bli en videre diskusjon om formen, innholdet og finansiering i brensels- og materialdelen.Skulle styret i Haldeprosjektet beslutte å splitte Haldenprosjektet på møtet i Praha i juni vil Jon Kvalem og hans kollegaer ved IFE få det travelt med å utarbeide nye faglige 3-årsprogram. For MTO er det allerede utarbeidet et forslag til 2021-2023-program, med tilhørende økonomiske og juridiske avtaler. Den tradisjonelle prosessen for videreføring er at IFE reiser rundt til alle medlemslandene og forhandler frem avtaler. Siden et eventuelt nytt Haldenprosjekt vil starte den 1/1-2021 er det ikke mer enn tiden og veien for å få dette på plass.

Viktor A. Wikstrøm jr.

Relaterte artikler