Forskere etterspør klarere kriterier for vindkraftutbygging

Økt satsing på vindkraft kan gi et viktig bidrag til å bekjempe globale klimaendringer, tiltrengt ny energiproduksjon og betydelige inntekter, men det kommer ikke uten kostnad for miljø og mennesker. Fem forskere som har sett nærmere på miljø- og sosiale kostnader som følge av økt landbasert vindkraftutbygging etterlyser tydeligere kriterier for utbyggingen.

Publisert: 13. januar 2023

Kraftforbruket i Norge ventes, i følge NVE, å øke med 36 TWh frem mot 2040 og økt vindkraftproduksjon kan bidra til å møte dette behovet. Regjeringen vil tillate vindkraftutbygging på steder der det er gode vindforhold, lokal aksept, og det tas «behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier» (Hurdalsplattformen).

Hva som legges i formuleringen «behørlig hensyn» er derimot uklart og forskerne etterlyser klarere kriterier for hvilke arealer som kan benyttes til vindkraft på land.

Konfliktlinjer

NVE har nylig signalisert økt vekt på landskap og miljø, naboer og samfunn i konsesjonsbehandlingen, og at en ellers skal «sørge for grundigere utredninger slik at man i en samfunnsøkonomisk analyse tydeliggjør hvordan ulike fordeler og ulemper vektes».

For å bidra med kunnskap om dette har forskerne Kristine Grimsrud og Cathrine Hagem (Statistics Norway), Kristina Haaskjold (IFE), Henrik Lindhjem (Menon senter for miljø- og ressursøkonomi) og Megan Nowell (NINA - Norsk institutt for naturforskning) gått igjennom konsesjonssøknadene for nye vindkraftverk i Norge og vurdert 26 søknader som er aktuelle for utbygging.

Analysen av søknadene avdekker tre klare konfliktlinjer når det gjelder samfunnsøkonomisk vurdering av plasseringen av vindkraftverk.

  1. Kraftverkenes lønnsomhet vs hensyn til påvirkningen på naturmangfold og uberørt natur.
  2. Bevaring av natur vs påvirkning av beiteområder for tamrein.
  3. Allerede tilgjengelig infrastruktur, (dvs i nærheten av der folk bor eller har hytter) vs bevaring av særlig verdifull natur.

I tillegg til ren økonomisk lønnsomhet kommer altså andre hensyn:

  • De som bor eller har hytter i nærheten av vindkraftverk, kan få turbiner i synsfeltet, og være plaget av støy og skyggekast. De lokale turområdene kan bli forringet
  • Nasjonale verdier, som eksistensen av uberørt natur og naturmangfold, kan bli negativt påvirket.
  • Det kan oppstå konflikter mellom bruk av arealer til vindkraftverk og bruk av arealer til reindrift.

Kun tre av 26 konsesjons-søknader burde få tillatelse dersom kriterier for bevaring av både naturmangfold, villmark og beiteområder for tamrein hensyntas.

Analysen viser imidlertid også at den forventede lønnsomheten i de tre kraftverkene som hadde overlapp med særlig verdifull natur, ikke var mye større enn for de som ikke hadde det. Selv om dette resultatet vil avhenge av strømprisene fremover, kan det indikere at vi kan ta hensyn til naturmangfold og uberørt natur til en relativt lav kostnad for samfunnet. Det fordrer imidlertid klare regler for hvilke restriksjoner man setter på arealinngrep i konsesjonsbehandlingen. Et første bidrag her kan være at NVE gir klarere retningslinjer for hvilke typer og omfang av arealinngrep som kan tillates.