Elektrifisering og fleksibilitet

Interessen for strøm, priser og markedsmekanismene er større en noen gang. I prosjektet ASSETS bidrar IFE med analyser for kostnadseffektiv utvikling av energisystemet og kartlegging behovet for fleksibilitet, noe som er helt nødvendig når vi har væravhengig produksjon og etterspørsel.

Forbruket av strøm er historisk høyt og vokser raskt. – Aldri før har det vært mer interesse  for strøm, elektrifisering og at vi får nok energi til rett tid, og dette blir enda viktigere fremover når vi nå skal kutte norske utslipp med nye elektrifiseringstiltak, sier Pernille Seljom, seniorforsker på IFE innen energisystemanalyse. Elektrifisering vil si at vi erstatter forbrenning av fossil energi med strøm – og hvis den strømmen er fornybar, så vil dette redusere klimagassutslipp. Dette kan gjøres i en rekke sektorer. For transportsektoren kan det for eksempel bety å gå fra fossile til elektriske varebiler. I landbasert industri kan det være å erstatte bruken av etan for med vann og strøm i produksjon av hydrogen.

Elektrifisering, kombinert med ny, kraftkrevende industri – som batterifabrikker og hydrogenproduksjon – vil bety et økt strømforbruk. NVE har anslått at mulige nye elektrifiseringstiltak i Norge vil kreve et økt strømforbruk på 23 TWh. Dette, sier Seljom, tilsvarer omtrent 18 % av vårt årlige strømforbruk i Norge eller utbyggingen av 46 nye vindkraftverk, 575 nye storskala solanlegg på næringsbygg eller 33 mellomstore vannkraftverk.

Overgangen vil også kreve økt fleksibilitet. Fleksibilitet er evnen energisystemet har til å tilpasse seg variasjon og usikkerhet knyttet til produksjon og bruk av energi. Historisk har Norge basert seg på fleksibiliteten i store vannbassenger for å tilpasse seg svingninger i forbruket, som i stor grad har vært væravhengig. Fremover vil vi ha nye fleksible løsninger; for eksempel produksjon av grønn hydrogen når det er overskudd av solkraft. Også bruken kan være fleksibel, med tilpassing av energibruken til gunstige tider på døgnet (for eksempel at vi lader el-bilen om natten).

Fleksibilitet blir nødvendig i alle sektorer, særlig når disse blir koblet tettere sammen for å skape en mest mulig kostnadseffektiv omstilling. Produksjon av solenergi kan for eksempel påvirke transportsektoren og så videre. Det er snakk om et nokså omfattende og komplisert energisystem og gode matematiske modeller er viktige for å systematisere sammenhengen mellom de ulike delene av dette store energisystemet.

På IFE forsker vi på energisystemets omstillingsbehov for å få til elektrifisering  og andre klimatiltak – sier Seljom. Forskningsprosjektet ASSETS har videreutviklet matematiske modeller for å analysere kostnadseffektiv utvikling av energisystemet og kartlegge behovet for fleksibilitet, noe som er helt nødvendig når vi har væravhengig produksjon og etterspørsel.

Den private forbrukeren ønsker gjerne å vite at de har tilgang på den energien som trengs blant annet for å ha nok lys og varme i hjemmet. Får vi nok strøm til rett tid? Ja, mener Seljom, hvis vi får til fleksible løsninger som muliggjør at energisystemet kan tilpasse seg variasjon og usikkerhet knyttet til produksjon og sluttbruk. Dette krever at vi får til løsninger som ser på energisystemet som en helhet, innsikt i ulike sektorer og en forståelse av samspillet mellom ulike teknologier og energibærere.

Pernille Seljom, seniorforsker ved IFE, deltok blant annet under Energiforskningskonferansen 2021 med et foredrag om elektrifisering og fleksibilitet. Les mer om ASSETS-prosjektet

Seljom, Pernille Merethe Sire

Energisystemanalyse,

Relaterte artikler

Kontakt