Solkraft i vinden – er det bra for både energiproduksjon og natur?

Av: Torunn Kjeldstad (IFE), Heine Nygård Riise (IFE), Dagmar Hagen (NINA), Jonathan Rizzi (NIBIO)

Statnett og NVE har varslet en økning i kraftforbruket frem mot 2030.   Fjorårets utredning fra Energikommisjonen viser til et ønske om økt produksjon av   40 TWh ny fornybar energi innen 2030, hvorav 5-10 TWh kan komme fra solkraft. Politisk er det satt et mål for 8 TWh med solkraft i samme år. Det er 15 ganger mer enn det som er installert per i dag. Med andre ord er den forventede veksten av solkraft i Norge stor.

Hittil har i all hovedsak solcelleanleggene blitt installert på bygg. Og økningen de siste årene har vært enorm. Fra 2021 til 2023 tredoblet vi mengden solceller installert i Norge. Dette handler om to ting: solcellepanelene er blitt billigere, og strømmen er blitt dyrere.

Optimismen brer om seg i solindustrien. Prisutviklingen har også gjort det økonomisk gunstig å bygge og drifte bakkemonterte solkraftanlegg i Norge. Akkurat nå bygges de første bakkemonterte solkraftanleggene og køen av omsøkte prosjekter øker hos NVE som avgjør konsesjonssøknadene. Mye ny solkraft kan raskt bli en bidragsyter til å dekke det økte kraftbehovet.

Det er ikke mange år siden vi opplevde den samme optimismen for vindkraft på land. Som vi alle vet har vindkraftutbyggingen ført til store konflikter, naturtap og en folkelig motstand så stor at det er vanskelig å se for seg at vindkraft på land kan gi oss den kraften vi trenger. Da er det avgjørende å lære fra det som har skjedd og unngå den samme smellen ved utbygging av solkraft.

I forskningsprosjektet EnviSol skal en gruppe engasjerte forskere undersøke hvordan bakkemonterte solkraftanlegg påvirker arealet det er bygget på. Spørsmål vi stiller oss er: Hvordan påvirker bakkemonterte solkraftverk natur og biologisk mangfold? Hvordan kan negative effekter på natur, kultur og friluftsliv unngås, eller begrenses? Hvilke tilpasninger og kompromisser bør vi gjøre for å kombinere solkraft med økosystemtjenester?

Nedbygging av arealer er den største trusselen mot natur i Norge i dag, som også er illustrert av NRK i reportasjen Norge i rødt, hvitt og grått. Intakt natur og utmark leverer naturgoder som vi er avhengige av, slik som lagring av karbon, sikring mot erosjon og flom, pollinering og naturopplevelser. Samtidig med behovet for ny fornybar kraft, vet vi at utbygging av fornybar energi er en trussel mot naturverdier. Den siste rapporten fra Klimapanelet viser dette tydelig, der de slår fast at de viktigste tiltakene for å begrense klimagassutslipp i verden er utbygging av solkraft og vindkraft og stopp i nedbygging av natur.  Her er det «to tanker i hodet» som gjelder. Oppgaven er å utvikle fornybar energi med minst mulig negativ effekt på natur, for å unngå slå ut babyen med badevannet.

Ettersom bakkemonterte solkraftanlegg er nytt i Norge er det heller ikke gjort så mange studier av natureffekter. Men vi starter ikke med blanke ark. Vi kan bygge på erfaringer fra solkraft i andre land og vi kan bruke kunnskap om annen nedbygging av natur i Norge. I EnviSol bygger vi videre på dette, samtidig som vi går grundig til verks i studier av planlagte, påbegynte og utbygde anlegg rundt om i landet.

Vi skal ut i felten for å studere hvordan slike anlegg bygges og påvirker arealer og vi skal følge hvordan økosystemene utvikler seg i og rundt solkraftanleggene. Dette gjøres i felleskap av utbyggere, rådgivere og Norges fremste forskere på feltet. Takket være utbyggerne får vi tilgang til det som nå bygges. Vi får kartlagt naturen, målt skygge, vind og temperatur. Det vi finner ut håper vi at skal kunne tas direkte inn i planlegging av andre solkraftanlegg, og bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag hos NVE og i Solenergiklyngen.

Når vi kartlegger arealer og vurderer effekter fra solkraftanlegget er det også viktig å få frem mulige konflikter med natur og friluftsliv. Kartlegging av konfliktområder kan bidra til bedre diskusjoner i planleggingsfasen. Her er DNT og Naturvernforbundets deltakelse i prosjektet av stor betydning.

Solkraftverk kan bygges på ulike måter og de er fleksible og modifiserbare. Da er det viktig å finne frem til hva som konkret kan gjøres for at anleggene gir minst mulig effekt på jord, vegetasjon og dyreliv. Det er mulig å justere avstander mellom paneler, type paneler, forankring av panelene til bakken, hvilken vinkel de har og hvordan kraftverket er delt opp. Samtidig kan tilpasninger til naturen kan føre til lavere strømproduksjon eller arealutnyttelse. Vi må med andre ord sette tall på både effekten for naturen og strømmen for å finne det mest gunstige designet.  

Prosjektet EnviSol har akkurat startet og skal vare frem til 2027. Det er ledet an av forskere fra IFE, NINA, NIBIO og deltakere i prosjektet er NMBU, Solenergiklyngen, NVE, DNT, Naturvernforbundet, COWI, Norconsult, Multiconsult, Fred Olsen Renewables, Solgrid og Innlandet Fornybar. Envisol skal dokumentere hvilken påvirkning bakkemonterte solkraftverk kan ha på naturen i og omkring solparker. Dessuten er det et viktig mål å foreslå konkrete tiltak og løsninger , slik at negative effekter på natur og biologisk mangfold kan forebygges og begrenses. Dette for å kunne si noe om hvordan bakkemontert solkraft kan integreres på en bærekraftig måte med natur og samfunn. EnviSol skal levere kunnskap slik at forvaltningen og slik at næringen kan utvikle gode prosjekter som tar hensyn til natur, annen arealbruk og energiproduksjon, og raskt legge dårlige prosjekter på hylla.

(Denne kronikken ble først publisert i Teknisk Ukeblad den 15. mai. Slik kan solkraftanlegg bli mer naturvennlige enn vindkraft på land | Tu.no )

Kronikken er skrevet av Torunn Kjeldstad (IFE), Heine Nygård Riise (IFE), Dagmar Hagen (NINA), Jonathan Rizzi (NIBIO)