Kunnskap og teknologisk utvikling er viktigste konkurransefortrinn, sammen med hurtighet og størrelse på satsingene for å utvikle grønn eksportindustri.
Regjeringen har nylig startet et storstilt arbeid med et nytt veikart for et grønt industriløft som skal skape nye jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp i Norge. Politisk satsing er svært viktig, men veien til å nå disse målene kan ikke kun være politisk. Den går også gjennom mer anvendt forskning og kunnskapsbasert verdiskaping.
Veikartet til regjeringen skal legge fundamentet for det Norge vi skal overlevere til fremtidige generasjoner. Det krever at forskningsaktører, industri og det offentlige spiller på lag. Institutt for energiteknikk (IFE) har lang erfaring med å balansere de tre, og vi har fire konkrete innspill for å realisere regjeringens ambisiøse mål.
1. Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser
Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser må ligge til grunn. I Norge og ved IFE begynte vi å forske på solceller og batteriteknologi for mange år siden. Da verden trengte de store sprangene på disse områdene og markedet begynte å utvikle seg, hadde Norge allerede ledende forskningsmiljøer med solid erfaring til å støtte norske bedrifter, som Scatec, Ocean Sun, Cenate, Morrow Batteries, Beyonder og andre.
Når IFE i dag hjelper batteribedrifter over hele Norge med å bli verdensledende, skyldes det at vi har investert i forskere og laboratorier over mange år – lenge før batterier ble strategisk viktig både i grønn omstilling og geopolitisk.
For solceller og batterier har det vært lange perioder med langsomme investeringer og krevende markedssituasjon, men IFE har like fullt fortsatt å investere. Å bevare langsiktigheten og bredden i forskning og utvikling slik at vi er klare når markedene tar av, er en av de viktigste oppgavene politikerne og myndighetene har.
2. Styrk anvendt forskning
Norge må styrke teknologinstituttene, som utgjør selve grobunnen for anvendt forskning. Instituttene er døråpnere for norske bedrifter til EU-midler, internasjonale partnerskap og nettverk. Norske TI-institutt driver mer anvendt forskning sammenlignet med tilsvarende institutter i Europa, og det gir Norge et sterkt konkurransefortrinn.
Ved etablering av produksjon står bedriftene ofte i valget mellom lokasjoner i ulike land. Det er en tøff konkurranse. Landene som vinner er de som har høy vertskapsattraktivitet. For at Norge skal vinne denne konkurransen, kreves sterke FoU-miljøer (forskning og utvikling) med anvendt forskning som er relevant for næringslivet.
3. Forsterk virkemidlene for kommersialisering
Norge har et stort potensial innen utvikling av bedrifter innen hydrogen, batteriteknologi, offshore vind, vann- og solkraft, for å nevne noe. Men det krever at vi bruker hele verktøykassa på tvers av alle politikkområder, og spesielt at vi tilrettelegger bedre for utvikling av vekstbedrifter. Dersom virkemidlene for kommersialisering ikke styrkes vesentlig, vil vi ikke få utviklet nok levedyktige og oppskalerte grønne industribedrifter.
4. Øk kapasiteten og styrk relevante utdanninger
Universitetet i Oslos nye satsning på Kjeller og samarbeid med forskningsmiljøene her er et forbilledlig eksempel. Satsingen innebærer 500 nye studieplasser og et stort antall stipendiatstillinger innen fornybare energisystemer, romteknologi, sensorteknologier og radiofarmasi. Det er sårt tiltrengt i den globale kampen om kompetansen vi trenger for å utvikle norske, grønne industrigiganter.
Gjennom klok næringspolitikk, energipolitikk, forskningspolitikk og klimapolitikk kan vi få til store endringer innen klima, miljø og energi. Virkemidlene og de politiske satsingene må bygge på hverandre. Det er nøkkelen for de gode resultatene og god bruk av offentlige midler som legger grunnlaget for det grønne industriløftet.
Denne saken er delt som debattinnlegg i Teknisk Ukeblad 11. februar 2022.
