Ofte stilte spørsmål

På denne siden finner du ofte stilte spørsmål om atomanleggene.

Hvor mange reaktorer har IFE?

IFE har til sammen hatt fire reaktorer. JEEP I (aktiv 1951-1967), Haldenreaktoren (aktiv 1958-2018, overført til NND i 1. april 2025), Nora (aktiv 1961-1967) og JEEP II (aktiv 1966-2019).

Hvorfor stengte IFE ned de siste reaktorene?

Reaktorene til IFE ble bygd på 50- og 60-tallet. JEEP II og Haldenreaktoren som var i drift frem til 2019 og 2018. Krevde omfattende vedlikehold for å kunne fortsette driften, alder på anlegget, sammen med regulatoriske endringer og redusert lønnsomhet i prosjektene, gjorde til at den eneste reelle løsningen for IFE var å stenge reaktorene.

Vil IFE slutte å forske på atomenergi?

Nei, IFE vil fortsette forskning knyttet til sikkerhet, opprydning av anlegg og kjernekraft som en del av energimiksen. Kun forskning som krever en egen forskningsreaktor er avsluttet.

Hvorfor er det ikke IFE som skal dekommisjonere atomanleggene?

Det å håndtere og dekommisjonere atomanleggene er et viktig samfunnsoppdrag, og som er ett av samfunnsoppdragene til IFE i dag. Staten ønsker selv å ha mer eierskap til selve prosessen. Det at staten gjennom Norsk nukleær dekommisjonering (NND) tar over dette arbeidet, gir IFE en bedre mulighet til å fokusere på sitt andre samfunnsoppdrag, som er forskning for en bedre fremtid. Du kan lese mer om dekommisjoneringsarbeidet her. Du kan også lese Stortingsmelding 8. (2020-2021) som gir NND mandatet her.

Hva skjer med de ansatte hos IFE som arbeider med de nukleære anleggene?

De ansatte som arbeider med IFEs atomanlegg vil stegvis, ut ifra om det er ansatt på Kjeller eller i Halden, få en ny arbeidsgiver som er NND. 1. april 2025 ble ca. 125 ansatte overført fra IFE til NND i Halden.

Er det kun IFE som tar imot radioaktivt avfall i Norge?

Ja, IFE er mottakssenter for radioaktivt avfall i Norge. Det meste av avfallet IFE får inn kommer fra industrien og sykehusene. Men radioaktivt avfall er også mer vanlige hverdagslige gjenstander, som røykvarslere.

Hvordan er sikkerheten ved IFEs anlegg?

IFE følger strenge krav til sikkerhet. IFE arbeider kontinuerlig med å kartlegge sikkerhetsrisiko knyttet til anleggene. Tilsynsmyndigheten setter krav til IFE basert på internasjonal bestepraksis, og IFE har som mål å hele tiden forbedre vår sikkerhet. Anleggene til IFE er av eldre art, og derfor er det i enkelte tilfeller krevende å utbedre sikkerheten, men IFE tar hele tiden nye skritt for å bli bedre.

Hvordan er den fysiske sikringen hos IFE?

IFE er underlagt ulike lovverk for sikring av nukleært materiale og nukleære anlegg.

Hvorfor er fra KLDRA (Kombinert lager og deponi for lavt- og mellomaktivt avfall) midlertidig stengt?

Under rutinemessig kontroll oppdaget IFE at grunnvann siver inn i anlegget, noe som kan skape korrosjon i tønnene til det radioaktive innholdet ved eksponering. IFE valgte derfor å midlertidig stenge anlegget, til IFE har kunnet gjennomført en nødvendig avklaring rundt anleggets sikkerhetskonsept. DSA har også i mellomtiden gitt IFE pålegg om å utbedre sikkerhetskonseptet før eventuelt deponering kan gjenopptas. Anlegget driftes fortsatt, og det er ikke fare for utslipp i nærmiljøet.

Lagres det brukt brensel fra reaktorene i KLDRA?

Nei, brukt brensel fra IFEs atomvirksomhet lagres ikke i fra KLDRA (Kombinert lager og deponi for lavt- og mellomaktivt avfall). KLDRA er konstruert for å ta kun imot lav- og mellomradioaktivt avfall.

Hva er det som lagres i fra KLDRA (Kombinert lager og deponi for lavt- og mellomaktivt avfall)?

Det lagres en del avfall fra legemiddelindustrien, sykehusene, petroleumsindustrien og en god del tradisjonelle røykvarslere.

Når skal atomanleggene overføres til staten?

IFE og NND har på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet utredet muligheten for en stegvis overføring av anleggene. IFE og NND konkluderer med at det er hensiktsmessig å anbefale en stegvis overføring, og at første fase, en overføring av atomanlegget i Halden og det nasjonale kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA), allerede overføres i 2025.

Hva skjer med anlegget på Kjeller når resterende overføres til NND?

Atomanlegget på Kjeller vil driftes som en del av IFE frem til de anleggene også overføres til NND.

Når skal NND ta over anleggene på Kjeller?

IFEs eiendom på Kjeller er komplekst bygd opp, og IFE er avhengig av å få delt tomten for å kunne overføre atomanleggene til NND. I dag deler IFEs forskningsvirksomhet infrastruktur og bygningsmasse med atomanleggene. I dag er også hele IFEs eiendom underlagt konsesjon i tråd med atomenergiloven, og for IFE er det viktig at IFEs eiendom, som ikke overføres til staten, frafaller fra konsesjonsområdet til atomanleggene. Dette er arbeid som krever koordinering opp imot flere departementer, direktorater, tilsynsorgan og kommune, noe som gjør prosessen på Kjeller mer tidkrevende. IFE og NND skal sammen levere et forslag til måldato for overføring av anleggene 1. juli 2025.

Hvorfor tar det så lang tid å få i gang dekommisjoneringsprosessen?

Da reaktorene i Norge ble bygd som pionerarbeid 50- og 60-tallet, fantes ikke de samme kravene til dekommisjonering og opprydning som i dag. Anleggene ville blitt bygd på en annen måte i dag, men kravene skiller ikke på når en reaktor ble bygd. Det kreves kompetanse, anlegg for dekommisjonering, planverk og diverse ulike analyser som er godkjent og i tråd med gjeldene regelverk. Alt dette nybrottsarbeidet og skaper en prosess som tar tid.

Hva er NALFA-ledningen?

NALFA-ledningen (Ny Avfallsledning for Lavaktivt Flytende Avfall) går fra IFEs anlegg på Kjeller og ut i Nitelva. Den ble bygget i 1964 og tatt i bruk i 1967. NALFA-ledningen ble opprinnelig benyttet i forbindelse med drift tilknyttet JEEP II-reaktoren og behandlingsanlegget for radioaktivt avfall på Kjeller (Radavfallanlegget). Etter at JEEP II-reaktoren ble stengt våren 2019 blir ledningen benyttet til utslipp av vann som kommer fra ulike forskningslaboratorier, produksjon av legemidler, vaskevann fra Radavfallanlegget, samt drenerings- og vaskevann fra KLDRA (Kombinert lager og deponi for lavt- og mellomaktivt avfall) i Himdalen. IFE slipper ut avfall i tråd med godkjent utslippstillatelse.

Hvorfor ønsker IFE å sende brenslet fra JEEP I Stavbrønn til Studsvik i Sverige?

IFE har behov for å bearbeide og ompakke brenslet i JEEP I Stavbrønn før det kan langtidslagres og senere deponeres. Selskapene Studsvik Waste Management Technology AB og Studsvik Nuclear AB (omtalt sammen som Studsvik) har spesialisert seg på denne prosessen. IFE har konkludert med at det er mer samfunnsøkonomisk gunstig å kjøpe denne tjenesten fra Sverige, enn å bygge opp et eget anlegg.

Hvorfor kan ikke brenslet bare bli i Sverige?

IFE plikter seg etter internasjonalt regelverk til å ta ansvar for eget atomavfall, som betyr at det må lagres i Norge, og kan ikke deponeres i andre nasjoner.

Hvor står prosessen nå?

IFE har inngått en avtale med Studsvik Waste Management Technology AB og Studsvik Nuclear AB tilbake i 2021, for bearbeiding og håndtering av brenslet. IFE søkte Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) om nødvendige tillatelser for tømming av stavbrønn i april 2022. IFE er i dialog med DSA om avklaringer i søknaden, og søknaden ligger til behandling. DSA utarbeidet i desember 2023 en veileder for eksport og import av radioaktivt avfall. IFE og Studsvik vurderer nå veilederen, hvordan den vil påvirke søknaden IFE sendte til DSA i 2022, og om det eventuelt må foretas noen endringer i opprinnelig søknad.

Hva gjenstår før IFE kan sende brenslet fra JEEP I Stavbrønn til Studsvik i Sverige?

Følgende gjenstår før brenselet kan sende til Sverige:

En godkjenning av IFEs søknad til DSA.
En godkjenning i Studsvik sin søknad til den svenske strålsäkerhetsmyndigheten (SSM) om import av brensel fra Norge til Sverige. Dette vil bli behandlet på regjeringsnivå i Sverige.
En signert og godkjent returgaranti, slik at Norge kan ta tilbake brenslet fra Sverige i prosjektperioden dersom et slikt behov skulle oppstå.
En godkjenning av IFEs søknad til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) om godkjenning av Studsvik som leverandør.

Er avfallet i JEEP I Stavbrønn trygt?

Stavbrønn overvåkes kontinuerlig av driftspersonell og strålevern ved IFE. Anlegget er sikkert i dag, og lagret medfører ingen fare for omgivelsene. Stavbrønn er et av de eldste lagrene hos IFE, noe som tilsier at det anlegget, som annen eldre bygningsmasse, har behov for forbedring og vedlikehold. IFE arbeider kontinuerlig med å oppgradere anlegget i tråd med gjeldende konsesjonsregler innenfor det mulighetsrommet man har uten å fjerne selve brenslet.

For flere spørsmål, send en epost til info(a)ife.no

Oppdatert 16. april 2025