Fra Kjeller til verden: Historien om norges atomenergieventyr
Visste du at lille Norge, bare seks år etter 2. verdenskrig, ble en av de første nasjonene i verden til å bygge en atomreaktor? Denne bragden, som skapte stor nasjonal stolthet, var starten på et spennende teknologisk eventyr som fortsatt preger landet vårt i dag.
Atomdrømmen og Institutt for atomenergi
På slutten av 1940-tallet var det stor «atomoptimisme» i verden, og man trodde at atomenergi kunne gi oss grenseløs, billig energi. I Norge ble Institutt for atomenergi (IFA) – senere kjent som IFE – opprettet i 1948. Målet var at Norge skulle bli en industriell stormakt innen atomenergi.
På tross av at all informasjon om atomteknologi var strengt hemmelig klarte IFA ledet av Gunnar Randers å få bygd en operativ atomreaktor, Jeep I, på tre år. Med det startet atomenergieventyret som varte helt til 2019. Haldenreaktoren, den mest kjente reaktoren, ble vedtatt av et enstemmig Storting i 1955 og sto ferdig i 1959.
Det er åpenbart at drivkraften og pågangsmotet var stort i IFA i denne perioden. Mellom 1948 og 1970 ble det bygget totalt 4 reaktorer samt tilknyttede laboratorier og håndteringsanlegg for arbeid med og håndtering av radioaktivt materiale.
En gullalder for norsk teknologi
Atomprosjektet var et stort trekkplaster for landets beste ingeniører og forskere. IFA ble Norges største forskningsinstitutt og tiltrakk seg også ledende eksperter fra mange land.
Norske selskaper som Norsk Hydro og Kværner etablerte egne atomindustriselskaper for å bygge atomkraftverk og det var til og med snakk om å eksportere norske atomkraftverk til land som Egypt og Polen.
Hva sitter vi igjen med i dag?
Selv om Norge aldri bygde et atomkraftverk for strømproduksjon, la forskningen og erfaringene fra Kjeller og Halden grunnlaget for en enorm verdiskaping og mange viktige teknologiske gjennombrudd.
1. Atomsikkerhet i verden (Haldenprosjektet)
Haldenprosjektet (HRP) ble etablert i 1958 og er det lengst pågående internasjonale forskningsprosjektet i verden der over 20 nasjoner har deltatt. Prosjektet eies av OECD Nuclear Energy Agency project. Haldenreaktoren har særlig vært kjent internasjonalt for muligheten den ga til å teste brensel og materialer.
Prosjektet har levert avanserte teknologiløsninger og data om atomsikkerhet til store selskaper som Siemens og Toshiba, samt sikkerhetsmyndigheter globalt. IFE har bidratt til bedre atomsikkerhet internasjonalt som feks samarbeid om tryggere reaktordrift i Russland fra 1992 og i de senere år ved Rivne-kraftverket i Ukraina.
Halden-miljøet bygde også opp forskning på hvordan mennesker, teknologi og organisasjon påvirker sikkerheten, særlig i kontrollrom. I dag videreføres dette prosjektet i regi av OECD med 12 medlemsland. Forskningsmiljøet i Halden har utviklet seg til et ledende miljø innen KI (Kunstig intelligens) og VR (Virtuell virkelighet) i Norge.
2. Kjempebesparelser for industrien
Metallindustrien: Kompetansen fra atomreaktorene ble overført til metallindustrien. IFE utviklet programvare som førte til at aluminiumsindustriens strømforbruk i Norge ble redusert betydelig. Et forsiktig anslag er at dette kan ha spart Hydro for rundt 1 milliard kroner i året!
Oljeindustrien: IFE var en sentral aktør i utviklingen av flerfaseteknologi (Olga-modellen) som ble kåret til Norges beste oppfinnelse etter 1980. Denne teknologien gjorde det mulig å transportere olje, vann og gass i samme rør over lange avstander, noe som før var umulig. Dette gjør det mulig å transportere oljen til sentrale prosessanlegg på land fremfor å bygge prosessanlegg på hver enkelt oljeplattform. Dette har redusert utbyggingskostnadene for nye oljefelt med opptil 50 prosent.
Det er beregnet at teknologien har spart samfunnet for over 200 milliarder kroner bare på feltene Troll, Ormen Lange og Snøhvit på norsk sokkel. Olga-modellen er tatt i bruk på over 98 prosent av verdens oljeplattformer.
Les mer om OLGA-teknologien her.
Kjemiindustrien: På 60- og 70-tallet eksploderte ammoniakktanker og kostet mange liv. IFE brukte sin kunnskap fra atomreaktorer til å løse problemet. I 1984 startet et prosjekt med kjemigiganter som DuPont og BASF, og resultatet kom raskt: Siden 1990-tallet har nesten ingen slike ulykker skjedd. For innsatsen fikk IFE en prestisjetung pris av American Society for Testing and Materials (ASTM) i 1995.
3. Radiofarmasieventyret
IFE har over 75 års erfaring med å forske på og produsere radioaktive legemidler (radiofarmaka). Gjennom våre laboratorium og atomanlegg har vi vært vert for og tilrettelagt for utvikling av og produksjon av radiofarmaka.
I 1997 startet to norske forskere selskapet Algeta med en idé om å bruke radium-223 mot prostatakreft. De samarbeidet med IFE på Kjeller, som hadde lang erfaring med radioaktive legemidler og sikker håndtering. Etter 15 år med testing åpnet produksjonen av legemiddelet Xofigo i 2013. Det ble en global suksess, og året etter kjøpte Bayer selskapet for 18 milliarder kroner. Xofigo produseres fortsatt på Kjeller gjennom selskapet Agilera. IFE solgte 51 prosent av aksjene i selskapet til PharmaLogic i 2025.
4. Tracerteknologi
IFE utviklet tidlig avansert bruk av isotoper, først til radioaktive legemidler og senere til måleteknikk – særlig tracerteknologi. Radioaktive sporstoffer kan måles i svært små mengder, og ved å slippe dem inn i olje- og gassbrønner kunne man følge hvordan de beveget seg i reservoarene. Dette ga verdifull innsikt i hvordan feltene var bygget opp og gjorde det mulig å øke produksjonen.
På Ekofisk var IFE-tracere avgjørende for valget om vanninjeksjon, noe som bidro til å løfte utvinningsgraden fra 17 prosent til over 50 prosent og skape enorme verdier. IFE startet også den internasjonale tracerklubben (ITRC) og reduserte oljeselskapenes behov for nye og kostbare brønner. Denne ekspertisen la senere grunnlaget for selskapet Resman AS, som ble solgt for én milliard kroner i 2015 og fortsatt opererer globalt.
Teknologisk selvtillit
Etableringen av atomprogrammet ga Norge en unik teknologisk selvtillit, ved at et lite, fattig land i utkanten av Europa klarte å etablere atomreaktorer under 6 år etter krigens avslutning. Tidligere Industriminister Finn Lied fortalte at byggingen av atomreaktorer ga Norge teknologisk selvtillit. I møte med amerikanske oljeselskaper som var skeptiske til bruk av norsk teknologi svarte Lied at Norge tross alt hadde bygget fire atomreaktorer.
Mye av den avanserte forskningen, byggingen av unike laboratorier, og utviklingen av en sterk sikkerhetskultur som IFA/IFE gjennomførte, la grunnlaget for at Norge senere kunne bli en ledende nasjon innen olje- og gassutvinning og har bidratt til forskning og verdiskapning innen andre høyteknologiske områder.
Er du nysgjerrig på de ulike atomanleggene våre? Her kan du lese mer om dem.