Denne kronikken er publisert på nationen.no (25 juni 2025) og i medlemsavisen til Norsk Bonde- og Småbrukarlag; «Bonde og Småbruker»
Oliver Hollingsæter (Rådgiver, Miljøstiftelsen Bellona), Olav Fjeld Kraugerud (Seniorrådgiver, Miljøstiftelsen Bellona), Erlend Hustad Honningdalsnes (Stipendiat, IFE), Heine Nygard Riise (Seniorforsker, IFE).
Store endringer i behandlingen av solkraft kommer nå: Fra 1. juli får kommunene selv ansvaret for å behandle og godkjenne solkraftverk under 10 MW. Utviklere ser på jordbruksarealer som godt egnet for anlegg i denne skalaen.
Norge trenger mer kraft. Vi mener landbruket kan spille en sentral rolle i denne utviklingen – så lenge det tilpasses bondens premisser. Kraftproduksjon kan gi mange norske bønder et nytt bein å stå på. Med 1. juli like rundt hjørnet ønsker vi å skape oppmerksomhet rundt mulighetene som ligger i det.
For å være helt tydelig: Verken Bellona eller Institutt for Energiteknikk (IFE) fremmer en teppelegging av norske jorder med solkraft.
Derimot ønsker vi å finne gode modeller for matproduksjon og solkraft i fellesskap, som utnytter lokale forhold og styrker både bæreevnen i landbruket og den norske kraftbalansen.
Må tilpasses norske forhold
Vår hypotese er at solkraftproduksjon med vertikale, øst-vest orienterte paneler med 10-15 meters radavstander, avhengig av at bondens maskiner og utstyr trygt skal kunne benyttes mellom radene, vil fungere godt i Norge.
Foreløpige resultater fra aktive testanlegg ved henholdsvis SINTEF og NMBU, samt fra flere vitenskapelige simuleringer, viser at et slikt oppsett i mindre grad påvirker avlingsutbytte, og ikke presterer nevneverdig dårligere på kraftproduksjon enn sørvendte paneler.
Videre vil anleggene produsere mest kraft morgen og ettermiddag, som samsvarer med forbrukstopper og ofte de høyeste strømprisene. I tillegg vil en slik produksjonsprofil i mange tilfeller redusere kapasitetsproblematikk i nettet.
Vertikale paneler kan også fungere som vindskydd, et velprøvd konsept som kan utligne eventuelle avlingstap fra skygge. For noen vekster kan det også tenkes at vindskydd-effekten vil kunne gi avlingsøkning: En jordbærbonde på Jæren økte produksjonen med 35 prosent med effektivt vindskydd.
Solkraft kan gi gevinster både for bonden og for samfunnet – og utviklerne står klare til å banke på låvedøra.
Bonden kan få langsiktige, stabile og risikofrie ekstrainntekter fra arealer som fortsatt kan drives aktivt. Bonden bør også kunne kompenseres for aktivt bidrag i planlegging, installeringsarbeid, og vedlikehold dersom ønskelig.
Samfunnet vil få mer ut av de samme arealene, og det vil redusere presset på natur og bidra til mindre avskoging.
Ny aktivitet på landbruksjord må være forenlig med jordlova. Så lenge jorda drives og avling sikres, oppfylles kriteriene slik vi ser det – men dette må undersøkes nærmere. Ekstra inntekt kan styrke bondens evne til å investere i gården og opprettholde langsiktig drift.
Kommunene får ansvaret
Regjeringen fattet tidligere i år et vedtak om konsesjonsfritak på solkraftverk under 10 MW effekt, og fra 1. juli blir det kommunene som overtar beslutningsansvaret i disse sakene.
I Sverige ser vi at gjennomsnittlig effekt på godkjente bakkemonterte solkraftverk er like under 10 MW i perioden 2019-2024. Våre naboer har i denne perioden oppnådd over 75% av Norges vedtatte solkraftmål for 2030 med bakkemontert solkraft alene, der rundt halvparten av de godkjente sakene er på nettopp jordbruksarealer. I Norge må vi øke produksjonen fra dagens nivå med over 15-gangeren for å nå målet om 8 TWh solkraft.
Det svenske eksemplet demonstrerer at det er investeringsvilje i prosjekter i denne skalaen i nordiske land. Bellona og IFE legger til grunn at norske kommuner må forberede seg på stor pågang rundt bakkemontert solkraft i tiden fremover, og ønsker å bidra til at potensialet realiseres frem mot 2030, med bonden som nøkkelspiller.
