Kronikk: Energieffektivisering vil ikke skje med dagens ordninger

Denne kronikken ble først publisert i Teknisk ukeblad (TU), den 23 august 2024.

Pernille Seljom seniorforsker, Institutt for energiteknikk og Christian A. Klöckner professor, Institutt for psykologi, NTNU

I dag har vi støtteordninger som favoriserer produksjon av strøm mer enn å redusere forbruket. I statsbudsjettet er det for eksempel satt av 0,5 milliarder kroner ekstra til energieffektivisering, mens staten subsidierer 23 milliarder kroner til havvind i Sørlig Nordsjø II. Istedenfor for at hovedfokuset ligger på å produsere mer strøm, bør vi ha mye større fokus på å få ned energibruken i norske bygg.

Lønnsomhet gjennom modernisering
Ifølge tall fra SSB har vi over fire millioner bygninger i Norge i dag. Mange av disse bygningene er gamle og har lav energistandard. Fra et samfunnsperspektiv vil det være lønnsomt å oppgradere disse byggene slik at de får en høyere energistandard, for eksempel ved å bytte vinduer eller å isolere himling og tak- såkalt energieffektivisering. Gjennom forskningsprosjektet BEHAVIOUR viser analyser at noe av det viktigste vi kan gjøre for å lykkes med energiomstillingen er å få ned energibruken i eksisterende bygg. Likevel skjer ikke dette.

Ved å energieffektivisere eksiterende bygg vil vi redusere behovet for ny strømproduksjon og nettutbygging. Dette vil gi lavere strømpriser og redusere energikostnadene til husholdningene. For eksempel vil lønnsomme energioppgraderinger gi 20 TWh lavere strømbehov fra nettet til husholdningene. Dette tilsvarer 56 ganger vindkraftproduksjonen på Smøla. Det finnes flere positive sider ved å få ned energibruket i eksisterende bygg. Blant annet kan det muliggjøre og bruke mer energi andre steder, for eksempel for å få ned utslipp i industrien ved elektrifisering.

Plunder og heft er den største barrieren for energieffektivisering
Forskningsprosjektet har arbeidet med å avdekke hva som er årsaken til at mange ikke ønsker å energieffektivisere privatboligen. Mange beslutninger som blir tatt i en husholdning er ikke nødvendigvis basert på hva som er økonomisk lønnsomt. Dette gjør at det er komplekst, og ikke helt rett frem å skjønne hva som skal til for at husholdninger gjennomfører eller ikke gjennomfører energieffektivisering.

I forskningsprosjektet ble det sendt ut en spørreundersøkelse til 3000 norske husholdninger i mai og oktober i 2023. Undersøkelsen identifiserte at det er 85 prosent av husholdningene som har en eller flere barrierer for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Den største barrieren er «plunder og heft» hvor 52 prosent er enig i at det ikke passer akkurat nå å gjennomføre energieffektivisering. Deretter er 43 prosent enig i at de ikke har finansielle ressurser til å gjennomføre tiltakene.

Prosjektet viser tydelig at for å få bort barrierene er det behov for mer enn bare finansielle støtteordninger. Det må også bli enklere å gjennomføre oppgraderingstiltak. Prosjektet viser også at det er forskjell på barrierer knyttet til solceller og energieffektivisering. For solceller er 34 prosent enig i at «plunder og heft» er en barriere, mens den største barrieren er finansielle ressurser med 44 prosent. Dette tyder på at husholdningene mener det er mindre bry å installere solceller enn å gjøre tiltak som får ned forbruket gjennom energioppgradering.

En nødvendighet for at vi skal få ned strømforbruket
Det kommer tydelig frem i prosjektet at energieffektivisering og solceller hos husholdningene er en viktig forutsetning for å nå norske klimamål. For samfunnet er det lønnsomt at det gjøres energieffektiviseringstiltak som reduserer varmebehovet i bygg med 16 TWh, og som bidrar med 17 TWh i lokal strømproduksjon i 2050. Men med dagens barrierer vil ikke dette realiseres. Det er kun 19 prosent av lønnsom energieffektivisering som vil gjennomføres, og 59 prosent som vil gjennomføres innen solstrøm. Norske husholdninger vil ha 59 prosent høyere energikostnader i 2050 dersom barrierene ikke fjernes. Dersom barrierene fjernes og husholdninger energieffektiviserer boligene sine, samt installere solceller, vil dette gi lavere strømforbruk, redusere nettleien og gi lavere strømpriser. Energieffektivisering og solceller er derfor alfa omega for at vi skal få ned energibruket.

Feilprioritering fra staten
I statsbudsjettet for 2024 er det satt av mer bevilgninger til energieffektivisering enn tidligere år- det er bra! Likevel er ikke dette godt nok. Vi har beregnet et samfunnsøkonomisk budsjett som er et øvre tak for å fjerne barrierer for energieffektivisering hos husholdninger. For finansielle barrierer i husholdningene, ved for eksempel direkte støtteordninger, tilsvarer dette 3,7 milliarder kroner per år. Men for å adressere alle barrierer, inkludert og fjerne «plunder og heft», er budsjettet på 8,7 milliarder kroner per år. For å få ned barrierene er det derfor viktigere å tilrettelegge for at gjennomføring av energieffektivisering er enkelt, heller enn å fokusere på finansielle støtteordninger.

I statsbudsjettet er det økt bevilgninger til energieffektivisering med 0,2 milliarder til Enova og 0,3 milliarder til Husbanken. Sammenliknet med vårt budsjett på 8,7 milliarder kroner, er ikke dette veldig ambisiøst.

I 2023 ble det utbetalt 9,3 milliarder kroner i strømstøtte til private husholdninger. Dette er penger som ikke bidrar til å redusere forbruket. Nivået på støtten indikerer at det er tilgjengelige ressurser for å få ned barrierene for energieffektivisering. Dagens manglende virkemidler for å få ned energibruken i norske bygg, er i dag til hinder for energiomstillingen.