Klimakrisen krever handling, og en av de mest lovende løsningene vi har for å nå klimamålene er CO₂-lagring. Dette er en teknologi der klimagasser fanges opp og lagres før de når atmosfæren. Sammen med andre bærekraftige tiltak kan CO₂-lagring bidra til å redusere de globale utslippene betydelig, og Norge har en unik mulighet til å være en ledende aktør i denne kampen.
Institutt for energiteknikk (IFE) har i flere tiår jobbet med CO₂-lagring og er i dag involvert i banebrytende forskningsprosjekter. Avdelingsleder for reservoarteknologi ved IFE, Viktoriya Yarushina, har viet over elleve år til dette feltet. Hennes arbeid understreker behovet for å etablere flere lagringssteder for CO₂, ettersom dagens kapasitet er langt fra tilstrekkelig for å møte klimamålene.
En av de mest spennende metodene som utforskes, er mineralkarbonatisering, der CO₂ reagerer med bergarter og danner stabile karbonater. Dette er en naturlig prosess som skjer over tid, men forskningen fokuserer på å fremskynde denne reaksjonen. Spesielt basalt, en bergart dannet av avkjølt lava, har vist seg å være ideell for slik lagring. IFE er en del av det internasjonale prosjektet PERBAS, som ser på hvordan denne teknologien kan tilpasses norske forhold både på land og til havs.
Erfaringer fra Island har vist at CO₂-lagring i basalt er både effektivt og stabilt, og nå ønsker norske forskere å utnytte det enorme potensialet som finnes i de store offshore basaltformasjonene utenfor Norges kyst. Disse formasjonene kan bidra til global karbonlagring i en skala som er nødvendig for å redusere de menneskeskapte klimaendringene.
Selv om teknologien er lovende, står vi fortsatt overfor utfordringer. CO₂-lagring på land er enklere og billigere, men motstand fra lokalbefolkningen og bekymringer knyttet til miljøet, spesielt i nærheten av ferskvannskilder, gjør det vanskelig å gjennomføre prosjekter. Offshore-lagring har på sin side tekniske og økonomiske barrierer som må overvinnes.
Et annet problem er vannforbruket i prosessen med CO₂-lagring i basalt. Nåværende prosjekter krever store mengder vann, noe som gjør det nødvendig å finne metoder for å redusere dette behovet uten å gå på bekostning av lagringseffektiviteten.
Kunst og vitenskap for en grønnere fremtid
Det er imidlertid ikke bare teknologi som må utvikles. Yarushina fremhever viktigheten av samarbeid og bevisstgjøring. Internasjonalt samarbeid, som i PERBAS-prosjektet, er avgjørende for å dele kunnskap og utvikle løsninger som fungerer på tvers av landegrenser. I tillegg må vi jobbe med å øke befolkningens forståelse og engasjement. Som et eksempel på dette, samarbeidet denne prosjektgruppa med lyskunstneren Anastasia Isachsen for å formidle klimautfordringene gjennom kunst.
For å lykkes med CO₂-lagring som en løsning på klimakrisen, må vi kombinere teknologi, samfunnsengasjement og politisk vilje. Dette krever at vi ikke bare ser på de tekniske løsningene, men også på hvordan vi kan skape forståelse og støtte blant folk flest. Klimakrisen er en utfordring som krever felles innsats, og CO₂-lagring kan spille en avgjørende rolle i å sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.
