Institutt for Energiteknikk og forskningsinstituttet NORCE var vertskap for den åttende Kina-rundebordskonferansen, hvor akademia, myndigheter og næringslivet møttes for å dele erfaring og kunnskap, og ikke minst diskutere dilemmaer tilknyttet samarbeid med såkalte «høyrisikoland», spesifikt Kina.
Deltakerlisten besto av representanter fra en rekke departementer, blant annet Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Energidepartementet, og universitetsledere fra største utdanningsinstitusjonene, Forskningsrådet og PST.
Et hovedtema som ble diskutert mye underveis er den krevende balansen i samarbeid med Kina. Det er mange forhold man skal tas hensyn til og det er ikke alltid like lett å «holde tunga rett i munnen» kom det frem under diverse samtaler. Det som derimot ble helt tydelig er at en samlet universitet- og instituttsektor ikke ser for seg noen fremtid der samarbeid med Kina kan utelukkes.
– Det handler ikke om hvorvidt man skal samarbeide med Kina, men hvordan, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør IFE
Det var flere topptunge navn blant deltakerlisten, blant andre kunne Camilla Stoltenberg, konsernsjef i NORCE delte sin begeistring for konferansen: “En svært lærerik dag med gode innlegg , utveksling av konkrete erfaringer og drøfting av hvordan vi vurderer ulike temaer har stor betydning. Jeg er imponert.”
Stoltenberg understreket også viktigheten av samarbeid, og viste til tidligere rundeborddiskusjoner som startet allerede i 2017. Siden den gang har dialogen utviklet seg betydelig, og det har vært et stort fokus på å etablere gode rutiner for ansvarlig samarbeid.
Kina er i rask endring og har tatt en betydelig posisjon internasjonalt også innen forskning og utvikling, samtidig som det er en økende global rivalisering mellom Kina og vesten. Fra norske myndigheter sin side er det ønskelig med et samarbeid med Kina bl.a. innen klima, miljø og bærekraft. Samtidig må vi være bevisste på hvilke dilemmaer som kan oppstå ved et slikt samarbeid, bl.a. knyttet til sikkerhetsutfordringer.
Internasjonalt forskningssamarbeid har alltid vært viktig for IFE, og vi har lang erfaring i å håndtere dilemmaer knyttet til dette. Haldenprosjektet er et godt eksempel, hvor over 100 organisasjoner fra 20 land har samarbeidet om atomsikkerhet. For IFE er det derfor viktig å delta på arenaer som dette både for å bidra med erfaring og for å diskutere hvordan vi best håndterer de dilemmaene som følger med et samarbeid i en verden i rask endring, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør IFE
Ekspedisjonssjef Anne Line Wold fra Kunnskapsdepartementet reflekterte over utviklingen gjennom de åtte årene Kina-rundebordet har eksistert: “Utviklingen i dialogene og forståelsen av hverandres perspektiver har vært enorm, og det er nå en dypere forståelse mellom akademia og sikkerhetsaktører.”
OM IFE:
Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn. Forskningsinstituttet holder til på Kjeller og i Halden, og har i dag flere datterselskap, og har til sammen over 720 ansatte fra mer enn 30 forskjellige land.
Helt siden begynnelsen i 1948 har IFE vært internasjonalt ledende innen forskning på energi. Kunnskapen IFE har utviklet har spart petroleumsindustrien for flere hundre milliarder kroner. IFE har bidratt til utvikling av banebrytende kreftmedisin, nye løsninger innen fornybar energi, mer energieffektive industriprosesser, nullutslipps transportløsninger og fremtidsrettede energisystemer. I IFE søker vi etter svarene på de største utfordringene verden står overfor. Hvert prosjekt tar oss ett skritt videre mot ny forståelse, ny teknologi, nye løsninger og bedre effektivitet.
IFE er teknologioptimister, og mener at teknologi er nøkkelen til en bedre og mer bærekraftig verden. Energi løfter folk ut av fattigdom, og energiforskning er nøkkelen til å løse verdens klimautfordringer. IFE forsker for en bedre fremtid.
