Avdeling Strømningsteknikk utvikler programvare og kompetanse på området strømningsteknikk, med anvendelser innenfor helse, industri og petroleum. Vi har som mål å gjøre verden litt bedre for de som kommer etter oss.
Avdelingen er mest kjent for «Norges viktigste innovasjon siden 1980» (Aftenposten 2012) som er programvaren OLGA som i dag markedsføres av Schlumberger. Programvaren medførte besparelser på Trollfeltet alene på ca 40-50 milliarder kroner og var en viktig del av starten på det store subsea-eventyret på norsk sokkel.
Avdelingens aktiviteter kan grovt sett deles i to – matematisk modellering og eksperimenter. Vi utvikler, eller bidrar til å utvikle, simulator-programvare for små og store selskaper innenfor området strømningsteknikk. Strømning kan i slike tilfeller være i aluminiumsproduksjon, i blodårer i kroppen, i oljereservoar og alle typer prosessanlegg.
Laboratoriene våre benyttes i første rekke til å verifisere og forbedre simulatorer. Det største laboratoriet vårt, «Brønnsløyfa», er også en del av den Norske nasjonale Infrastrukturen for Flerfaseforskning, og laboratoriet er også i bruk av små og store selskaper til utstyrstesting, utvikling og demonstrasjon. Vi driver til sammen 5 laboratorier med fokus på flerfasestrømning, voksholdige oljer, CO2-transport og såkalt fluid-karakterisering (i grenselandet mellom strømningsteknikk og kjemi). Ellers bygger vi strømningsrigger etter behov.
Kjernen i avdelingen vår er en ambisiøs gjeng problemløsere som hele tiden prøver å strekke seg litt lengre og gjøre arbeidet litt bedre. Avdelingen har omtrent 20 ansatte, mange med doktorgrad, og med bakgrunn fra utdanning innen fluidmekanikk, partikkelfysikk, anvendt matematikk, astrofysikk, kolloidkjemi og termodynamikk.
Avdelingens historie er rotfestet i det norske oljeeventyret, men har i alle år også jobbet med andre strømningsrelaterte problemer. I det siste har vi sett en viss dreining mot helse (eller livsvitenskap, hvis du er byråkrat). I dag sitter flere av forskerne våre med utviklingsprosjekter rettet mot modellering av kreftbehandling, både doseberegninger for alfa- og beta-emitterende partikler, samt individtilpasset behandling. Det siste høres fint ut men betyr i grunnen bare at man med bakgrunn i en måling av en pasients kreftsvulst kan simulere og tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient og hver enkelt kreftsvulst. På denne måten nyter Norge godt av oljeteknologien og -kompetansen nok en gang.