Dekommisjonering – nedbygging og demontering av atomanlegg

Norges to siste forskningsreaktorer, i Halden og på Kjeller, ble stengt i 2018 og 2019, men har siden det vært avstengt. Det krever løpende vedlikehold, tett oppfølging og at svært strenge konsesjonsregler følges. For at selve dekommisjoneringen, nedbyggingen og ryddingen, kan starte, må Norge først lykkes med en kompleks forberedelsesfase.  

På denne siden kan du lese mer om den store dekommisjoneringsprosessen og hva den innebærer.

Hva er dekommisjonering?

Å dekommisjonere atomanlegg er en omfattende, kostbar og strengt regulert prosess. Det betyr å demontere alt av utstyr, strukturer og bygninger, fjerne absolutt alt radioaktivt materiale, håndtere alt avfallet som skapes og lagre det i godkjente anlegg. Oppryddingen skal skje så grundig at områdene i etterkant kan brukes uten restriksjoner eller med begrensede restriksjoner. Dette arbeidet krever ikke bare demontering og rivning, men også at det bygges en rekke nye anlegg.

Dekommisjoneringen er et unikt nasjonalt prosjekt, som vil ta flere ti-år og koste flere ti-talls milliarder kroner. Så langt er Norge fortsett bare i forberedelsesfasen. Hvert ekstra år uten fremdrift koster 400 millioner kroner. Den største og mest komplekse oppgaven er sikker håndtering av brukt brensel.

Når kan dekommisjoneringen begynne?

IFE er en stiftelse og Norges nest største forskningsinstitutt, som har drevet forskningsreaktorer og håndtert avfall på vegne av staten. [Ler mer om historien her.] Det har vært bred enighet om at dekommisjoneringen og fremtidig håndtering av avfall krever et dedikert, statlige organ. Derfor ble Norsk nukleær dekommisjonering opprettet i 2018.

Les mer om NND på deres nettside.

Dekommisjoneringen består av mange komplekse og sammensatte arbeidsstrømmer, prosjekter og prosesser. Det gjør også forberedelsesfasen. Sikkerhetsstudiene som gjennomføres er alene ventet å kreve intenst arbeid frem til 2028.

Før selve dekommisjoneringsarbeidet kan starte, må anleggene og ansvaret for dem overføres fra IFE til NND. Enkelt forklart vil samme folk, ekspertise, anlegg, nøkkeloppgaver og ansvar overføres fra stiftelsen IFE til det statlige organet NND. Stortinget har også slått fast at dette skal skje helt trygt, men også så effektivt og raskt som mulig, fordi hvert år med forsinkelser altså har en så stor kostnad.

IFE og NND har jobbet tett og godt sammen siden 2018 med dette og alle de andre forberedelsene til dekommisjoneringen. Likevel er prosessen forsinket, og overføringen vil ikke være mulig 1.1.2024. Det skyldes at atomanlegg er underlagt svært strenge regler. Konsesjonene for å drive dem kan ikke bare overføres, NND må få egne konsesjoner.

Det kreves at NND selv har en organisasjon og systemer som NND har beskrevet i sine konsesjonssøknader, samt at IFE lukker en rekke pålegg og gjennomfører omfattende analyser og studier. Det jobbes i dialog med tilsynsmyndigheten Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) intenst med akkurat hvilket nivå alle disse prosessene må ha nådd, før overføringen kan skje. Det er DSA som bestemmer det, og som skal veilede NND og IFE.

Dette er også for DSA en unikt omfattende og kompleks oppgave. Vi beskriver senere på denne siden hvilke prosesser som pågår og i store trekk hva de innebærer. 

I tillegg til aktørene som nå er nevnt, har regjeringen, som eier, en stor oppgave i å styre prosjektet. Det internasjonale atomenergibyrået bidrar også på en rekke områder.

Hvilke prosesser pågår nå?

Det pågår altså et omfattende arbeid i både IFE og NND med forberedelsesfasen.

For IFEs del må mye legges til rette for overføringen til NND, samtidig som det i det større jobbes målrettet med alt som generelt må være klart for dekommisjoneringen. Hvor langt hvert av områdene må ha kommet før prosessen kan bevege seg fremover, er opp til DSA.