Drift og sikkerhet
IFE har sikkerhet som en høyest prioritet. Sikker drift av atomanleggene er avgjørende for tillitsforholdet IFE har til ansatte, naboer og samfunnet for øvrig.
IFEs atomanlegg ble bygd på 1950-60-tallet, som betyr at det var helt andre krav da anleggene ble bygd, enn hva som stilles fra både myndigheter og samfunnet i dag. Anlegg som bygges i dag vil være bygd på en helt annen måte enn hvordan atomanlegg ble bygget på 1950- og 60-tallet. IFEs atomanlegg er trygge for omverden. Reaktorene er ikke lengre i drift, og det arbeides kontinuerlig med å oppgradere sikkerheten ved anleggene før de på sikt skal nedbygges og dekommisjoneres.
Dette gjør IFE for å sikre anleggene:
- Miljøovervåkingsprogram rundt alle IFEs anlegg
- Kontinuerlig oppdatering av sikkerhetsrapporter
- Regelmessig dialog med tilsynsmyndighet
- Tilstandsovervåking – både anlegg og materialer
- Kontinuerlig forbedringsarbeid
Konsesjon for atomanlegg
I Norge trenger man konsesjon fra Kongen i statsråd for å kunne eie og drive nukleære anlegg. Ved bygging av kjernekraftverk skal dette legges frem av regjeringen for Stortinget før endelige beslutninger tas, og godkjenninger kan gis. Selv om atomenergiloven er generell, er det norske regulatoriske regimet bygget opp rundt forskningsreaktorer og ikke kraftproduserende reaktorer.
Det er en omfattende prosess å få konsesjon, og søker må oppfylle en rekke krav. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), som er fag- og forvaltningsmyndighet, har utgitt en veileder om hvilke generelle konsesjonsvilkår som de vurderer konsesjonssøknader ut fra [1] for forskningsreaktorene. For å få konsesjon må blant annet konsesjonssøker ha omfattende organisasjon med kompetanse og systemer for å ivareta sikkerhet og sikring, erfaring fra å utarbeide sikkerhetsvurderinger og -rapporter for nukleære forhold, kunne håndtere hendelser ved atomanlegg, etc.
Det skal redegjøres for hvordan nukleært avfall skal behandles, både på kort, mellomlang og lang sikt. Det er en rekke krav, bl.a. til organisasjon og kompetanse, samt sikkerhetskomité, strålevern, beredskap, sikkerhetskontroll med at teknologi, anlegg og materialer benyttes til fredelige formål, fysisk og digital sikring. Konsesjonssøker må utarbeide svært detaljert beskrivelse av anlegg, teknologi og organisasjon.
Det krever spisskompetanse å utarbeide en konsesjonssøknad. Atomanlegg er underlagt sikkerhetsloven, som betyr at mange av de involverte må ha sikkerhetsklarering. Det er utfordrende å få klarert folk fra utlandet. Atomenergi og kjernekraft er et komplekst fagfelt, som stiller krav til utdanning i kjernekjemi eller kjernefysikk på master- eller PhD-nivå og erfaring med regulatoriske forhold. På grunnlag av sikkerhets- og kompetansekrav, er det avgjørende for konsesjonssøker at det er et eksisterende fagmiljø i Norge og at rekrutteres nye til bransjen gjennom studieplasser.
Erfaringsmessig tar det et par år å utarbeide konsesjonssøknad for etablerte anlegg for en kompetent og erfaren organisasjon. Myndighetene bruker normalt inntil to år på å behandle konsesjonssøknaden for eksisterende anlegg. Det er egne tillatelser for avfall og utslipp, og i alle prosesser skal det være høringer til berørte parter. Det er flere forhold som skal inngå i en konsesjonssøknad utover de sikkerhetsmessige forholdene som er nevnt ovenfor; slik som konsekvensvurdering(er), lokalisering av anlegget der IAEA (det internasjonale atomenergibyrået) har flere anbefalinger og kriterier for hva som skal legges til grunn for lokaliseringen, samt avfallskjeden for både lavt- og middelsradioaktivt avfall og brukt brensel.
Tilsynsmyndigheten
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er myndighet og kompetanseorgan for atomsikkerhet, all bruk av stråling, for naturlig stråling og for radioaktiv forurensing i miljøet. DSA er tilsyn som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og utfører oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
I henhold til Atomenergiloven er direktoratet innstillende og rådgivende instans for HOD. Direktoratet skal forberede og avgi innstilling om alle søknader om konsesjon og løyve. DSA skal på eget initiativ treffe tiltak det finner påkrevd av sikkerhetsmessige grunner. Det påhviler direktoratet å føre kontroll med overholdelse og gjennomføring av alle sikkerhetsmessige forskrifter og vilkår, samt pålegg gitt med hjemmel i denne lov.
Les mer om atomsikkerhet i Atomenergiloven
Les mer på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sin hjemmeside
Miljøovervåking
IFE er underlagt et omfattende regelverk for sikkerhet og utslipp. Vi blir fulgt opp på sikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder utslipp, setter Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) grenser for hvor mye IFE kan slippe ut av radioaktive stoffer til luft og vann.
Utslippstillatelsen setter spesifikke utslippsgrenser, i tillegg er det satt begrensninger for hvor stor stråledose individer i den mest utsatte befolkningsgruppe skal kunne bli utsatt for. Grensene er veldig lave siden dette handler om sikkerhet, og utslippene er langt under grenseverdiene.
Løpende overvåking av radioaktivitet
IFE har kompetanse innen strålevern, radioøkologi og radioaktivt avfall, og er en del av Norges beredskap mot atomulykker. IFE driver forskning og bistår industri, helsevesen, myndighetene og forskningsinstitusjoner med kompetanse som er utviklet ved IFE. Ved IFE har vi laboratorier for måling av radioaktivitet i ulike prøvetyper, dosimetri og kalibrering av strålevernsinstrumenter, samt et eget elektronikklaboratorium.
Vår interne strålevernstjeneste sikrer at all bruk av strålekilder og radioaktivt materiale er i overensstemmelse med nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer. De vurderer og følger opp anbefalinger fra internasjonale organisasjoner. Målet er å begrense og redusere eventuelle stråledoser for ansatte på jobb, og kontrollere at utslipp under normaldrift er innenfor utslippsgrensene. De ansatte som arbeider med strålevern, har en viktig intern rolle i IFEs beredskapsorganisasjon dersom det skulle oppstå uforutsette hendelser.
Miljøovervåking
IFEs overvåking av miljøet sikrer at vi har oversikt over det totale fotavtrykket vårt. Dette skjer blant annet gjennom miljøovervåkningsprogrammene på Kjeller, i Halden og i Himdalen
Miljøovervåkingstjenesten samler regelmessig inn og analyserer prøver fra området rundt anleggene i Halden og på Kjeller for å overvåke radioaktiviteten i omgivelsene, såkalt resipientkontroll.
Miljøovervåking Kjeller
Det er plassert ut områdedosimetre utenfor anleggsområdene for måling av ekstern stråling innenfor en radius på fem kilometer fra anleggsområdet. På IFEs område er luftfilterstasjoner i døgnkontinuerlig drift, samt fem prøvestasjoner for oppsamling av nedbør. IFE tar prøver av gress regelmessig i sommerhalvåret, mens melkeprøver samles inn ukentlig fra to gårdsbruk i nærheten og analyseres for radioaktivitet. Jordbruksprodukter samles inn én gang om høsten og analyseres for radioaktivitet, i tillegg til at IFE samler inn og analyserer prøver av vann, sedimenter, vannplanter og fisk fra faste prøvesteder i Nitelva.
I nedbør på IFEs område på Kjeller måles det av og til små mengder tritium (3 H) som skyldes utslipp fra IFE. I sedimentprøver fra Nitelva tatt i området rundt det gamle utslippspunktet og et stykke nedstrøms er det påvist radioaktive stoffer som kan relateres til utslipp fra IFE før 1970. I 2000 fjernet IFE de forurensede delene slik at konsentrasjonen i sedimentet nå er langt under den gang gitte friklassingsgrensen på 10 Bq/gram tørrvekt.
Miljøovervåking Halden
Haldenreaktoren ble overført til Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) 1. april 2025. For mer informasjon om miljøovervåkingen i Halden, ta kontakt med NND.
Miljøovervåking KLDRA
I miljøovervåkningen for Himdalen kontrolleres luftutslipp og dreneringsvann hver måned. Ut over det har IFE et program med årlig kontroll av brønnvann fra lokale gårder, prøver fra tjern og bekker, og borevannsprøve fra en brønn i området. I tillegg samler IFE inn blåbær fra et større område rundt anlegget.
Gamle anlegg skal følge dagens regelverk
I dag stilles det strenge krav til atomanlegg. Da JEEP I-reaktoren gikk kritisk (satt i drift) i 1951, hadde Norge verken en tilsynsmyndighet eller en Atomenergilov. Det at anleggene ble bygd i en pionertid og fokuset ikke var på hva som skulle skje med anleggene etter endt levetid, er en konsekvens man har utfordringer med i dag. De norske atomanleggene er trygge, og de skaper ikke noen fare for omgivelsene rundt anleggene.
IFE arbeider kontinuering med å være i tråd med internasjonal beste praksis. IFE har tidligere fått pålegg om tvangsmulkt, samt har fått flere avvik ved anleggene av DSA. Det er viktig å påpeke at avvik ved anleggene ikke nødvendigvis betyr anlegget ikke tas godt vare på og sikkerheten ikke er i fokus. Avvikene tar alltid utgangspunkt i nyeste og mest oppdaterte beste praksis ved nukleære anlegg, og IFEs praksis kan være i tråd med tidligere standarder. IFE er sin rolle bevist, og vi jobber kontinuerlig med å lukke avvikene fra DSA for å være i tråd med gjeldene regelverk. Dette er krevende arbeid, fordi:
Sikkerhetsloven
IFE er underlagt sikkerhetsloven. Les mer om sikkerhetsloven, her.
Kompetanse
Norge har god kompetanse på atomanleggene, men det er begrenset antall personer som har kompetanse, og den er aldrende. Det har vært krevende å rekruttere til en del stillinger på grunn av manglende interesse rundt atomenergi som energikilde og fag. Økt fokus på kjernekraft de siste årene har ført til flere studieplasser og studenter, og det er viktig for rekrutteringen fremover.
Når IFE skal svare ut pålegg fra myndighetene, krever det bruk av bredt sammensatt kompetanse. Når det er flere pålegg som skal svares ut parallelt, er det utfordrende å ha tilstrekkelig kompetanse.. Dette betyr at noen pålegg vil stå lengre åpne enn andre, da IFE i dialog med myndighetene må prioritere hvilke pålegg som skal lukkes først.
Behov for mer samkjørt regelverk
Når ulike lover og regler utvikler seg overtid, kan det skape noen utfordringer ved at de kommer i konflikt med hverandre. Ulike forvaltningsorgan har egne fagområder å forvalte. IFE erfarer at ulike lover ikke er tilstrekkelig koordinerte, og det har skapt en del utfordringer de siste årene som vi er i dialog med myndighetene om.
Norge praktiserer et konsesjonsregime, som stiller store krav til at konsesjonshaver må tolke IAEAs retningslinjer og utarbeide sikkerhetsvurderinger og sikkerhetsanalyser for å drifte atomanleggene i henhold til internasjonal beste praksis. Siden beste praksis fra IAEA jevnlig oppdateres, må både IFE og tilsynsmyndigheten oppdatere seg i henhold til ny beste praksis. Det å oppdatere praksisen i tillegg ha felles tolkning av regelverk, medfører betydelig arbeid hos IFE og DSA. En annen dimensjon i dette er at atomenergiloven er skrevet ut ifra daværende sikkerhetslov, noe som gjør at loven ikke nødvendigvis går godt sammen med den oppdaterte sikkerhetsloven. IFE har bedt om at forskrift om fysisk sikring revideres med tanke på ny lov. Myndighetene er klar over at alt dette er en utfordring, og det arbeides nå med en nasjonal gjennomføringsplan for dekommisjonering og avfallshåndtering av atomavfall.
[1] DSA-hefte 5 Veileder til de generelle konsesjonsvilkårene.pdf