Det norske «atomprogrammet» og verdiskapningen fra Institutt for energiteknikk gjennom 75 år.  Den 13. desember 2022 holdt en tydelig stolt amerikansk energiminister en internasjonal pressekonferanse. Energiminister Jennifer M. Granholm kunne meddele at fusjonseksperimentene ved Lawrence Livermore laboratoriene hadde vært vellykkede og at verden nå var et stort skritt nærmere et fusjonskraftverk. Hendelsen ble omtalt verden […]

I Norge trenger man konsesjon fra Kongen i statsråd for å kunne eie og drive nukleære anlegg. Ved bygging av kjernekraftverk skal dette legges frem av regjeringen for Stortinget før endelige beslutninger tas, og godkjenninger kan gis. Selv om atomenergiloven er generell, er det norske regulatoriske regimet er bygget opp rundt forskningsreaktorer og ikke kraftreaktorer. […]

Forskningsreaktorene til IFE har ført til bedre atomsikkerhet i våre naboland og ute i verden, og har vært sentrale i å legge grunnlaget for vår ledende forskning på energi og materialer. JEEP I  Norges første reaktor JEEP I (Joint Establishment Experimental Pile), ble satt i drift på Kjeller i 1951. JEEP I var en tungtvannskjølt, […]

Norges to siste forskningsreaktorer, i Halden og på Kjeller, ble stengt i 2018 og 2019, men har siden det vært avstengt. Det krever løpende vedlikehold, tett oppfølging og at svært strenge konsesjonsregler følges. For at selve dekommisjoneringen, nedbyggingen og ryddingen, kan starte, må Norge først lykkes med en kompleks forberedelsesfase.   På denne siden kan […]

Norge har drevet atomforskning i 75 år. Det har generert 16,5 tonn med brukt atombrensel, som det må finnes sikre og permanente løsninger for. Dette er en stor og svært kompleks oppgave, som krever omfattende forberedelser, utredninger og planer. Her kan du lese mer om hvordan IFE, Norsk nukleær dekommisjonering (NND) og andre involverte aktører […]